Mange henvender seg til Naturvernforbundet, noe vi setter stor pris på. Flere av disse meldingene avdekker en kombinasjon av forsøpling i strandsonen og økende grad av privatisering av friområder. Det som bekymrer oss er at melderne ønsker å være anonyme. Belastningen med å stå fram er for stor, og gjentatte henvendelser til kommunen over tid har ikke ført fram.

Mellom Steinsnes og Rørestrand tegner det seg fram et dystert bilde.

Vi kan starte helt nord i Steinsnesbukta. Langs gjerdene inn mot den private bebyggelsen har det dynget seg opp hageavfall, og prøver vi å bevege oss i sørlig retning kommer vi ikke langt. Der er et strekke helt privatisert, og brukes som lagringsplass. Litt lengre ned har det gradvis vokst fram en flere titalls kvadratmeter stor utfylling. Den er planert ut og fungerer som en forlengelse av tomten. Forstøtningsmuren er bygget opp av stein fra stranda. Under bakken ligger det blant annet jernskrot, hageavfall, innendørs planter med plastpotter, juletrær og julenek. Mot nord vokser vollen år for år, den naturlige biotopen har måttet vike for hageavfall. Der det tidligere har vært en smal sti på nedsiden av tomtene, er det nå en oppkjørt vei.

Sivbeltet krymper stadig, og den ene fuglen etter den andre forlater steinene på grunna utenfor. Hele strandsonen er frisert, det er ingen steder for fugleunger å gjemme seg. Det gjelder hele Steinsnesbukta. Tidligere var den en av de mest fuglerike, nå er den bare en skygge av seg selv.

Regner vi mennesket inn i naturen, er opplevelsen av å gå langs Kyststien kraftig redusert av at private bilhengere står oppstilt langs den, og det er også igangsatt oppbygging av hagebed i friområdet. Benker til privat bruk signaliserer at her bør man bare gå videre. Gresset blir slått helt ned til strandsonen, tangen ryddes bort og krattskogen fjernes. Dette kan det være vakkert for et menneskeøye, men det biologiske mangfoldet skrumper inn.

På den kommunale fyllingen i sørenden av bukta blir det dumpet blant annet rivningsmaterialer fra en privat entreprenør, sement med armeringsjern og kreosotbehandlet trevirke. Etter Naturvernforbundets befaring i fjor høst er båtoppstillingsplassen ved seilerhuset nå ryddet for skrot som hadde ligget i årevis, men fortsatt står en seilbåt med tilbehør forlatt i påvente av at tidens tann, vær og vind skal fordele mikroplasten mellom seg.

I krattskogen nedenfor Rørestrand camping ligger søppel og skrot, og hageavfall blir dumpet utenfor gjerdet. Nede ved vannet er det bygget opp en jordrygg som inneholder frø fra den svartelistede arten parkslirekne.

Vi i Naturvernforbundet vil si fra om dette, både på vegne av naturen og de som ikke tør stå fram. Økt forsøpling, økt privatisering og frykt for å si fra er ikke bare en trussel mot naturen, men også mot lokaldemokratiet og folkehelsen. Frihetsfølelsen krymper. Vi anmoder kommunens ansvarlige for villfyllinger, forurensing og fri ferdsel om å ta grep, og stiller gjerne opp på en befaring.