Gå til sidens hovedinnhold

– Fem grep for å tette vernepleiermangelen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For ett år siden kom nyheten om at Norge har enorm vernepleiermangel. 24. juni kom rapporten som sier hvordan vi løser den.

Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. I generasjoner har velferdsstaten blitt bygget stein på stein for at stadig flere skal få tilgang på tjenester og omsorg. I 1961 ble den utvidet ved at vi etablerte vernepleierutdanningen på Emma Hjorts Hjem.

FO er den største fagforeningen for vernepleiere i Norge.

Vernepleiere er både helse- og sosialarbeidere. Denne unike kombinasjonen gjør vernepleierne til en viktig ressurs i velferdsstaten. I 2020 publiserte FO rapporten «Ingen tid å miste» som avdekket at kun 10,7 prosent av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede er vernepleiere. Flere brukerorganisasjoner anbefaler at minst 70 prosent av de ansatte skal ha relevant høyere utdanning, hvorav hovedvekten er vernepleiere.

For å nå dette mangler Norge over 20 000 vernepleiere. Dette er alvorlige tall. Til sammenligning melder TV2 at vi mangler nesten fem tusen sykepleiere. Hvor er debatten om vernepleiermangel? Hvor er de politiske tiltakene? Hva må til?

Torsdag 24. juni lanserte FO rapporten «Det som skal til». Den gir en oppskrift på hvordan vi skal få ned vernepleiermangelen nasjonalt. Likevel er det mye vi kan gjøre.

Fem grep som må tas for å tette vernepleiermangelen:

1. Opprette flere vernepleierstillinger.

Det kanskje mest åpenbare tiltaket er å opprette flere vernepleierstillinger. Det er vanskelig å få søkere til vernepleierstillinger som ikke finnes. Likevel ser vi at mange kommuner velger å lyse ut stillinger på annen type kompetanse, nettopp fordi de vet at det er vernepleiermangel.

I tjenester til utviklingshemmede skal 70 prosent ha relevant helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning, hvorav hovedvekten skal være vernepleiere.

2. Anerkjenn vernepleiernes kompetanse i vedtaks- og tiltaksutforming.

Mange vernepleiere opplever at deres egen kompetanse ikke blir lyttet til og verdsatt av arbeidsgiver. Under koronakrisen ble over 2 000 utviklingshemmede utsatt for ulovlig besøksstans av over 133 kommuner. Senere skyldte de på manglende kompetanse og at de misforstod regelverket knyttet til denne brukergruppen. Denne kompetansen har vernepleiere.

3. Opprett faglige møteplasser for vernepleiere i kommunen.

Fordi mangelen er stå høy, er det mange vernepleiere som jobber alene, enten i turnusen, på arbeidsstedet eller i kommunen. Derfor må kommunene etterstrebe faglige møteplasser for disse, slik at de kan utveksle erfaringer og lære av hverandres fagkunnskap.

4. Tilpass turnus etter individuelle behov.

Mange vernepleiere trives med å jobbe turnus. Likevel er det mange som melder at de har lite innflytelse over hvordan den blir utformet. Lange turnuser som ikke passer hjemmesituasjonen, kan være en av grunnene til at mange vernepleiere slutter i de kommunale tjenestene til utviklingshemmede. Hvis vi vil beholde de vernepleierne vi har, bør de få medvirkning på hvordan turnusen ser ut

5. Legg press på sentrale myndigheter.

Selv om vi innfrir alle andre krav kommer vi ikke forbi at vi mangler 20 000 vernepleiere på landsbasis. Derfor må vi utdanne flere. I dag uteksaminerer vi om lag 1 000 vernepleiere årlig. Dette er altfor få når vi vet at det står fire ganger så mange på venteliste for å komme inn på vernepleierstudiet. Politikerne må legge press på myndighetene for å opprette flere studieplasser, slik at vi er sikret rett kompetanse i fremtiden.

Vi må ta grep for å utdanne, ansatte og beholde flere vernepleiere i fremtiden. Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv, og vi har ingen tid å miste.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.