Feildiagnostisert som utviklingshemmede: – uretten må rettes opp

Av

Jeg har i mine mange år som politiker - og som sosialdemokrat - vært opptatt av at vi stiller opp for de som trenger fellesskapet aller mest; enkeltpersoner og ulike grupper med felles utfordringer og muligheter.

DEL

MeningerSom politikere skal vi ikke bare styre, men være ombud. Jeg har gjennom livet vært så heldig å bli kjent mange flotte mennesker som har utviklingshemming, men likevel; ingen skal få en slik diagnose på feil grunnlag.

Jeg ble sterkt grepet av historien formidlet av NRK om Stine, den unge kvinnen som ble feildiagnostisert som lettere utviklingshemmet basert på en test som er så svak at den for mer enn ti år siden ble avsluttet som metode. Det er flere som Stine der ute, som lever med de psykiske og sosiale kostnadene ved å bære en feil diagnose basert på en test med en feilmargin på opp til så mye som 20-30 IQ-poeng.

Testen ble brukt på tusenvis av barn og unge i årene 2003 til 2009, og som feilaktig har konkludert med lettere utviklingshemming på et ukjent antall blant disse. Dette handler om mennesker som har måttet forsone seg med en identitet de aldri skulle hatt, og som attpåtil har mistet selvbestemmelse i eget liv på bakgrunn av det. Dette representerer en urettferdighet som får det til å vrenge seg i magen min.

Det er kjent i fagmiljøene at diagnosen lettere utviklingshemmet kan være vanskelig å stille, men vi vet nå mer om hvordan evnetester kan påvirkes negativt av både dårlig psyke og stress i omgivelsene. I en rapport Helsedirektoratet kom med i 2019 påpekes det at det er en diagnostisk utfordring at barn er i utvikling, og at det ikke stilles noen krav til at testen gjøres på gjentatte tidspunkter. Dette er særlige utfordringer der diagnoser blir gitt til barn og unge som er i grensesonen for å fylle kriteriene for utviklingshemming.

Da jeg nettopp utfordret statsråd Høie på hvordan han vil sikre at personer som ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmet på bakgrunn av den aktuelle testen får tilbud om ny vurdering, fikk jeg dessverre ikke noe oppløftende svar. Det er ingen iver etter rettferdighet å spore fra helseministeren i denne saken. Han bare peker på at det er opp til hver enkelt å ta tak i sin egen sak. Vi vet at dette er en tøff kamp for mange, og at det krever mye å stå opp mot systemet. Igjen; da må vi som politikere – i Stortinget og regjeringen – stille opp.

Det skal ikke være opp til den enkelte og de pårørende å måtte kjempe for å få en ny vurdering. Da taper de svakeste. Arbeiderpartiet krever derfor at alle som er testet og diagnostisert som psykisk utviklingshemming på sviktende grunnlag får tilbud om en ny og helhetlig vurdering. Vi legger til grunn at de kan finnes i det offentlige system, for å si det slik. Her må staten ta initiativ og strekke ut en hånd for å rette opp i den alvorlige uretten som er begått.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags