Homo nostalgicus. I 2013 kom en kjernefamilie over fjellene på flukt fra det vestlandske klima. Rettere sagt; far i familien nektet å la seg konstant bespyle i sin jordiske ferd mot det hinsidige. Tilfeldighetenes spill førte dem til Horten, og det er på det rene at klimaet her er langt å foretrekke. Kanskje det beste i landet?

Etter å ha balansert på en tynn stripe mellom fjord og fjell i noen år, føltes Horten som om man konstant gikk i slak nedoverbakke med hodet inn i himmelen. Fraværet av høye bygg og regntunge fjellvegger gir mye lys og luft, men vanskeliggjør orienteringsmulighetene for dem som er vant med visuelle referansepunkter i landskapet. Et referansepunkt har man dog; Storgata. Storgata strekker seg fra sentrum og oppover mot Tveiten, og slik jeg har forstått det var denne gaten selve nerven i byen. Der yret det visstnok med mennesker, og små og store søkte dit for sosialt samvær og innkjøp av livsnødvendigheter. På gamle bilder kan man se et tilsynelatende yrende liv. Husmødre som popper inn og ut av detaljvarebutikker på jakt etter ting til husholdningen, biler som putrer rundt og parkerer tilsynelatende vilkårlig og gutter i caps og knickers som bivåner det hele. Det kan synes som om det var dette unge gutter gjorde før i tiden. De hang og glodde, eller de løp rundt og slo på ting med en kjepp. Og en retur til Horten anno «lenge siden» skal visstnok være løsningen på de problemer bysentrumet opplever.

«Vi må få liv i Storgata igjen» er parolen. En parole man hører ekkoet av i nær sagt alle mindre byer i det ganske land. Og det vet jeg, for jeg har bodd i noen. Spørsmålet er om dette er løsningen. Et annet spørsmål er om dette faktisk er mulig. Tidene har forandret seg, og jeg kan ikke se at det skal være mulig å reversere dem. De unge gutter sitter nå i hettegenser foran en maskin og slår med kjepp på digitale monstre. Putrer du rundt i bil og parkerer vilkårlig, kanskje på den nye parkeringsplassen (?) de kaller «shared space», så får du bot. De hjemmeværende husmødre er ikke lenger hjemmeværende eller husmødre, og har verken tid eller lyst til å traske gatelangs for å gjøre sine nødvendige innkjøp. Nå vil man ha alt på et sted, helst under tak, slik at det hele blir mer komfortabelt og effektivt. Snart vil de ikke det heller, noe kjøpesenterdøden i flere og flere byer vitner om. Ønskelig? Kanskje ikke, men gode forsetter og nostalgisk henfallenhet er de stein veien til sentrumsdød er brolagt med. Kanskje man rett og slett må ta en titt på menneskets natur?

Hva vil så folk? Folk vil se folk. Før så man folk fordi de måtte være på samme sted. Da kunne man faktisk se det samme mennesket både fem og seks ganger på kort tid bare ved å stille seg på fortauet, der folk hastet frem og tilbake mellom possementmakeren, fiskebutikken, skredderen, slakteren og annet. Slik er det ikke lenger. Possementmakeren har overspunnet sin siste knapp, fisken har blitt flatpakket, skredderen har slått sine siste sting og slakteren er død. Ergo: farvel gamle sentrumsgate med yrende hverdagsliv og detaljvarebutikker.

Jeg liker Horten jeg. Det er en trivelig plass med overraskende mye å tilby. Det er et yrende og dynamisk high-tech-miljø, gode skoler og utdanningsmuligheter og en fantastisk beliggenhet rett ved fjorden. Veien til hovedstaden er kort, og utlandet er bare rett nedi der. Jeg tror flere vil oppdage Horten i fremtiden, og vil ønske å bo på et sentralt beliggende sted med godt klima. Som har noe å tilby. Blant annet et levende sentrum med folk i. Og her ligger hunden begravet. Hvor er dette sentrum? De fleste byer har et eller annet punkt/gate som kan kalles «sentrum», men det synes vanskelig å definere i Horten. Sterke krefter vil ha det i Storgata, mens andre helst vil sitte innhyllet i fleecepledd i trekken nede ved vannet. Kan det være et sted midt imellom? Gågaten kanskje, eller et sted på den store parkeringsplassen der de har sånne blåser fastskrudd i bakken som lager bært-bært-lyder når man hopper på dem? Hm. Kanskje vi skal spørre lokalbefolkningen. Hvor skal vi stille oss for å treffe flest mulig av dem? Jo, mellom Vinmonopolet og Clas Ohlsson.

Uansett hvor det nå måtte befinne seg hen, så bør man bli enige om hvor dette punktet er. Så satser man der. Sånn skikkelig. Kafeer, restauranter og lokaler med fornuftige leiekostnad. Da er kanskje det sistnevnte den viktigste forutsetningen, da mang en næringslokaleier priser bysentra mot undergangen. Kommer det flere folk som vil se andre folk, så blir det mer handel. Folk er lik økonomi. Så da kan det kanskje bli litt mer liv i nedre deler av Storgata også? Uansett er ikke endring lett i små og mellomstore kommuner. En erfaren kommunemann jeg kjente meget godt hadde et omkved han holdt fast ved til dauan dag: mindre kommuner bør kun styres av folk som ikke er derfra, da de innfødte politikerne må (hvis de ønsker gjenvalg) forholde seg til bekjentskapsstrukturer, nostalgi (ofte materialisert gjennom bevaring av alskens kratt vedkommende lekte i som barn) og andre egeninteresser som kan komme i veien for fellesgodet. Sitat slutt.

Uansett må man ta inn over seg at ting ikke kan bli som det engang var, og det var antakeligvis ikke sånn da heller.