Gå til sidens hovedinnhold

– Fakta i saken om Gamlehorten Gjestegård. Jeg ønsker med dette å komme med oppklaring, som tidligere driver

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det søkes om å omregulere størstedelen av Horten Gård til boliger. En ærlig sak, som eierne neppe kan klandres for. Mer problematisk er all feilinformasjonen i saken, i offentligheten og i politiske gruppemøter.

Jeg ønsker med dette å komme med oppklaring, som tidligere driver.

En vanskelig start

Vi kjøpte en tom og svært forfallen eiendom i 2008.

Vi var ivrige etter å sette bygningene i stand, og å fylle dem med innhold. Kommunen skrev at vi umiddelbart kunne ta i bruk Befalsmessa. Det ble ansett som videreføring av eksisterende bruk, og krevde ingen bruksendring. I Befalsforlegningen og Rosehagen kunne vi ikke påregne en bruksendring før den var regulert, og de foreslo at vi søkte om midlertidig bruksendring. Ordet «brukstillatelse» ble ikke nevnt. Det ble understreket at alle deler av eiendommen måtte søkes omregulert.

Vi krummet nakken og gikk i gang med reguleringssaken. Men først måtte vi få på plass midlertidig bruksendringer for overnatting, og for Rosehagen. Etter et halvt år kom dette på plass. Men kun for 1. etg. i Befalsforlegningen. For å kunne ta i bruk 2. etg. var det krav om sprinkleranlegg. Dette kom på plass etter halvannet år.

Restaurering og reguleringssaken

Planarbeidet med ny regulering gikk sin gang. Søknad ble sendt i oktober 2010. Men svaret fra kommunen lot vente på seg. Etter gjentatte purringer, sendte vi i juni 2012(!) brev til kommunen med krav om tilbakemelding om manglende behandling. Horten kommune beklaget sterkt at planforslaget ikke var tatt til behandling og lovet å gi saken prioritet.

Klare brudd på forvaltningsloven til tross, vi ønsket ikke negativ oppmerksomhet rundt gjestegården, og valgte å være tålmodige. Søknaden ble behandlet og godkjent i april 2016.

Salget og reklamasjonen

Da vi solgte i 2016 var midlertidig bruksendring for både Rosehagen og Befalsforlegningen utgått. Det hadde gått i glemmeboken både hos oss, kommunen og vår aktør på reguleringsplanen; Asplan Viak. Vårt fokus hadde, naturlig nok etter informasjonen fra kommunen, vært på reguleringsplanen. Da dette ble oppdaget gikk vi i dialog med nåværende eiere for å få det på plass.

Vi tilbød oss å ta oppgaven med søknader og å drive saken, på vegne av dem. Dette var også i vår interesse, da sluttoppgjør på 869.000 for salget ikke var utbetalt. Etter en tid stoppet eierne prosessen, da de bestemte seg for å gå inn for boliger. Det kunne ikke vi nekte dem, men vi hadde fortsatt vårt tilgodehavende på kjøpesummen.

Eierne beregnet selv kostnadene for å lukke avvikene til 1.022.000, og at dette ville overstige sluttoppgjøret.

Forliket

I januar 2020 tilbød eierne et forlik som avsluttet saken i et «nulloppgjør», dvs. at de ikke skulle betale sluttoppgjøret på 869.000. Vi syntes det var urimelig, ettersom kjøper har en egen undersøkelsesplikt om åpenbare forhold om eiendommen. Eiendomsmegler har også plikt til å innhente og opplyse om slike ting som brukstillatelser og ferdigattest. Vi avslo derfor tilbudet om nulloppgjør, og foreslo heller av vi skulle dele estimert kostnad. Vi mente uansett det var urimelig at de ikke skulle betale fullt oppgjør for eiendommen dersom det ble boliger, og foreslo enda et alternativ hvor de betalte 500.000 av vårt tilgodehavende dersom dette ble noe av. Dette ble avslått. En måned senere kom koronaen. Vi så at eierne slet, og vi ønsket å bli ferdige med saken. Så vi godtok deres forslag om et nulloppgjør. Eierne endte opp med å betale 10.631.000. Ikke 11,5 millioner, som de sier.

Bakgrunn for en omregulering til bolig

Manglende brukstillatelser er brukt som argument for en omregulering. Eierne hevder at det vil koste mange millioner. Men deres egne kalkyler sier såvidt over millionen. Det sies at tidligere eier har drevet «ulovlig i alle år». Nei, vi har ikke det.

I Befalsmessa var det aldri krav om bruksendring, kun regulering. For å få permanent brukstillatelse på Rosehagen og Befalsforlegningen var det en forutsetning at regulering først kom på plass. Dette kunne vi ikke søkt om før tidligst april 2016. Vi måtte uansett drevet på midlertidig bruksendringer fram til da. Ja, de var gått ut. Vi glemte å fornye. Ingen unnskyldning for det. Men med fullt fokus på reguleringsplanen, og urimelig lang saksbehandling er det kanskje til å forstå.

Jeg registrerer at eierne stadig feilinformerer, lyver om kjøpesummen, og i tillegg diskrediterer det jeg satte min ære i å bygge opp. Det kan jeg ikke lenger akseptere.

Ble gården stengt av brannvesenet i 2017?

Eierne skriver: «Brannvesenet stengte ned gården etter fire måneders drift, og planlagte konserter, selskaper overnattinger måtte legges på is.» Det stemmer dårlig med at vi våren 2019 kunne lese i avisen at eierne ville leie ut driften til Lise Warhuus. De hadde selv ikke tid, sa de. Først i februar 2020 var det en frist fra brannvesenet, men da om å levere en plan på å få lukket tiltakene.

«Var ikke så mye aktivitet»

En av eierne uttalte nylig i et politisk gruppemøte at det ikke var så mye aktivitet under forrige eier. Det var «et skapt bilde, som ikke er reelt». Det ble også sagt at det ikke ble «det kultur-mylderet som kommunen ønsket seg». Han hadde talt 50 konserter på fire år, og «tidligere eier stod på scenen på 30 av dem».

Til info: vi hadde 256 kulturarrangementer de 8 årene vi drev stedet. 30 av dem var utekonserter i Borggården. Hvor ofte jeg selv stod på scenen, er lite relevant, men for ordens skyld; ca. en av fem. Artister som Ingrid Bjørnov, Knut Reiersersrud, Wolfgang Plagge, Frode Alnæs, Håvard Gimse osv. fikk ha scenen for seg selv. Om det ble som kommuen ønsket seg er ikke opp til meg å bedømme, men vis meg en privat konsertarrangør som har gjort noe tilsvarende i Horten i løpet av 8 år.

«Hva skal man leve av?»

Dette til tross, kultur var en liten del av gårdens aktiviteter. Vi hadde hendene fulle med utallige firmafester, julebord, 50-årslag, minnesamvær, seminarer med fullpensjon, og alle mulige og umulige måter å skaffe inntjening på. Legg så til 30.000 gjestedøgn fra juli 2009 til desember 2016, så ser man at det ikke er kultur som har hovedfokus eller skal være økonomisk ryggrad i bedriften GHG. Det faktum at Gamlehorten Gjestegård ble Gasellebedrift i 2013 forteller mye om eiendommens potensiale. Til slutt kan jeg nevne at vi brukte 6 millioner kroner på restaurering og oppgraderinger i vår tid.

Å eie GHG er en stafett. Da vi ga stafettpinnen videre var eiendommen ikke lenger forfallen. Vi fikk den i stor grad til å skinne utvendig, og opparbeidet en virksomhet fra bunnen av. Prinsippet må være at hver «etappe» i stafetten tar sin skjerv. GHG er et langsiktig prosjekt. Til slutt vil hver krok skinne.

Taksten var 5.250.000 uten inventar, da vi kjøpte, og 12.500.000 uten inventar da vi solgte. Dagens eiere betalte 10.631.000. Og fikk alt inventar pluss et opparbeidet driftsselskap på kjøpet.

Solgte vi katta i sekken? Døm selv.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.