Gå til sidens hovedinnhold

Et miljøpolitisk blindspor

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturvernforbundet har gransket miljøpolitikken til partiene, og rangert dem. En rekke sider ved miljøpolitikken er undersøkt, men det er lagt størst vekt på naturmangfold og på klima. Klart best ut kommer SV/MDG /Rødt. Venstre er nr. 4 et godt stykke bak, AP og KrF er i midten, og Senterpartiet og Høyre er dårligst sammen med FrP helt på bunnen.

Rødt er i likhet med andre miljøpartier, tydelige på at Norge må slutte å leite etter ny olje, og kutte kraftig i utslipp. Vi må ta i bruk ny teknologi, men ikke for å forlenge oljealderen, eller rasere naturen. Her skiller Rødt seg fra de andre miljøpartiene. Vi er sterkt imot elektrifisering av sokkelen (oljeplattformer og gassfelt), og mener det er «galskap» å bruke 50 milliarder kroner (Equinor 2020), og store mengder fornybar energi, på å «grønnvaske» og forlenge en forurensende produksjon som uansett skal utfases. Klimapolitisk vil det være katastrofalt å subsidiere overføring av så enormt mye elektrisk kraft fra land for å fortsette olje- og gassproduksjonen. Dette både fordi det vil tvinge fram nye naturødeleggende vindturbiner, og fordi det vil ødelegge for norsk prosessindustri, som er basert på rikelig, billig og fossilfri vannkraft. Politikken med flere kabler og utviklinga av et felles energimarked med EU, vil gi mye høyere strømpriser både for industrien og for folk. Grønnvasking av oljesektoren er heller ikke noe godt argument for havvind, og spesielt ikke så lenge naturkonsekvensene ikke er utredet, og så lenge andre muligheter ikke er utprøvd.

Kutt i unødvendig forbruk, stans i ny ekstremt energisløsende produksjon som av kryptovaluta, energiøkonomisering, effektivisering av eksisterende ledningsnett og mer bruk av solenergi o.a., er stikkord. Istedenfor å grønnvaske oljeindustrien må en satse videre på den vannkraftbaserte industrien – og investere noe av oljeformuen i ny reelt miljøvennlig produksjon. Da er det mulig å erstatte arbeidsplasser som forsvinner. Det er også fornuftig at en del av produktivitetsøkningen «tas ut» i kortere arbeidsdag enn i lønn og forbruksvekst for de som er høytlønnet.

Noen ganger kan en bli stilt overfor vanskelige valg, der det er vanskelig å ivareta naturmangfoldet og bremse klimaendringene samtidig, men grunnleggende sett blir det helt feil å tro at en kan løse klimakrisa ved å ofre enda mye mer natur. Vindindustrien er dessverre et grelt eksempel på dette.

Den viktigste erkjennelsen i all klima- og miljødebatt er at vi har bare en klode, og at fortsatt økonomisk vekst i den rike delen av verden er uforenlig med å sikre naturmangfold og dempe klimaendringene. Stadig økonomisk vekst er imidlertid selve livsnerven i kapitalismen som økonomisk system: Uten stadig større investeringer i vareproduksjon og utvidelse av markedene blir det krise. Derfor er det ikke mulig å være et virkelig miljøparti uten også være systemkritisk, slik som Rødt.

Rødt har de seinere åra hatt sterk vekst i velgeroppslutning, særlig fordi vi har tatt kampen mot de voksende klasseskillene. Men dette er en kamp som ikke kan sees uavhengig av klimakampen. Klimakampen kan bare lykkes om folk oppfatter den som rettferdig. Alle må leve mer miljøvennlig, men det er ikke tvil om at de med mye penger og stort forbruk også skader klimaet mest. Når karbonavgiften økes kraftig, mener Rødt at folk med lav eller middels inntekt bør få tilbake penger – istedenfor at det gis enda mer skattelette til de rike og velstående.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.