Læreren er den viktigste faktoren for elevers læring. Da er det uforståelig at regjeringen avskaffer den eneste karriereveien for lærere som vil spesialisere seg på undervisning.

Da Høyre, Venstre og KrF satt i regjering var det innhold og kvalitet i skolen som stod i sentrum, blant annet gjennom et massivt kompetanseløft for lærerne. Vi gjorde lærerutdanningen til en mastergradsutdanning, skjerpet opptakskrav for å komme inn på lærerutdanningen og økte kompetansekravene til norsk-, engelsk-, og matematikklærerne. Nå fullfører langt flere lærerutdanningen og nærmere 50 000 lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning. Det betyr noe for den enkelte lærer, men det betyr trolig enda mer for elevene i klasserommet, enten de har behov for ekstra støtte og hjelp, eller trenger større utfordringer i fagene.

En viktig del av lærerløftet var å tilby flere karriereveier for lærere, med muligheter for opprykk og økt lønn for de lærerne som brant for undervisning. Før innebar dette å ta på seg administrative oppgaver i skoleledelsen, selv om det læreren egentlig brant for var arbeidet med elevene i klasserommet. Derfor innførte Solberg-regjeringen i 2015 lærespesialistordningen – en karrierevei som gjorde at engasjerte lærere kunne bli i klasserommet, i stedet for kontoret.

Nå, syv år senere har vi nesten 2000 lærerspesialister på skoler rundt om i Norge. I desember kom sluttevalueringen av ordningen, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har sett på hvordan ordningen har fungert, og hvordan lærerne har oppfattet utdanningen og rollen som lærerspesialist. Den viste at ni av ti lærerspesialister oppgir at det å få spennende oppgaver, faglig utvikling og nye utfordringer ga motivasjon til å søke. Ordningen bidrar til at lærerne vil fortsette å undervise, og lærerspesialistene opplever og bidrar positivt til det faglige felleskapet på skolen. I tillegg viser den at ordningen forbedrer seg positivt på nesten alle parametere siden den forrige evalueringen i 2016.

Men nå er det altså over. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti bestemt seg for å prioritere reversering av tiltak for kvalitet og innhold, og heller fokusere på skolestruktur og lavere ambisjoner. De firer på kompetansekravene og fjerner opptakskravet om fire i matte for dem som vil starte på lærerutdanningen. De fleste pengene regjeringen nå bruker på skole går til generelle ordninger, i stedet for treffsikre ordninger for de som trenger det mest – og kommunene skal belønnes for å opprettholde flest mulig skoler, ikke best mulige. Det vil gå på bekostning av andre viktige satsinger i skolen.

Til tross for at regjeringspartiene selv har sagt at de vil ha en ordning med karriereveier i skolen, kutter de nå hele lærerspesialistordningen uten at et alternativ er på plass.

Høyre, Venstre og KrF mener det er viktig at det finnes karriereveier for lærerne som brenner ekstra for undervisning. Vi håper regjeringen snur, ser til erfaringene og evalueringen av ordningen, og sammen med partene i skolesektoren heller velger å videreføre og videreutvikle ordningen. Slik kan gode lærere fortsatt ha mulighet til å utvikle både egen kompetanse, det profesjonsfaglige fellesskapet og skolen de jobber på. Det kommer både lærerne og elevene til gode.