Det er en myte at selvmord kommer etter lang tids sykdom. Plutselig kan du miste den du elsker høyest, helt uten forvarsel.

Av egen erfaring vet jeg at det er viktig å åpne opp og søke hjelp om en sliter med selvmordstanker. Etter mye usikkerhet, har jeg bestemt meg for at jeg vil åpne meg og være ærlig om en privat del av livet mitt.

Med dette korte innlegget håper jeg å nå frem til andre som føler eller har følt det samme som meg. Hjelpe dem til å forstå, du er ikke alene. Kanskje du kjenner noen som ikke har det så greit. Få hjelp og snakk med familie, venner eller psykolog. Vi trenger mer åpenhet, oppmerksomhet og dialog om selvmord og selvmordsforebygging.

Jeg har alltid vært veldig sjenert og usikker på meg selv, brydd meg mye om hva andre folk tenker om meg. Jeg har vært usikker med å si mine meninger for jeg har vært redd for at andre tenker jeg er dum eller teit. Det er rart å skrive og tenke på nå, Dette slet så mye på meg at jeg fikk angst av å gå på butikken alene, for jeg følte «alle» så på meg, selv om det kanskje ikke var noen som så på meg. Jeg var konstant usikker, trist og slet med å være åpen med familien min om hvordan jeg følte det. Dette førte til at jeg lenge holdt alle de vonde tankene og følelsene inni meg.

Har selv to barn i fosterhjem og tanker går mye til dem , samtidig som jeg har det tøft på privaten. Så det beste er og ta vare på hverandre, vis at du bryr deg og vil hjelpe andre som trenger det, uansett om det er familie, venner eller totalt ukjente personer. Snakk med noen og ta vare på alle rundt deg før det kan være for sent. Så ring heller en gang for mye en, en gang for lite.

Jeg sender over et varmt hjerte til de som har det tøft og tungt, med vennlig hilsen Hedi Bøe.