Norsk elektrisitetsproduksjon blir aldri grønn. Norge ved staten, kommuner og fylkeskommuner eier mer enn 93 prosent av den norske vannkraften. Det blir ikke status når vindkraften utbygget til havs eller på land er avsluttet.

Hvilket innhold er det Kathrine Kleveland, Sps stortingsrepresentant, søker å berike oss med? Berørte kommuner som har tapt naturverdier fra vannkraft blir allerede kompensert, det skjer bl.a. gjennom grunnrenten og eiendomsavgift. Fellesskapet taper grunnrenteinntekter både på vindkraft (land og sjø) og fra lakseoppdrett som følge av Sps posisjoner. Dette er fredede distriktsnæringer. Vår natur er likevel den største taperen.

Les innlegget til Kathrine Kleveland her

Kraftkommunene subsidierte sine innbyggere da strømprisen ble urimelig høy. Ingenting til oss i byene. Kraftkrevende industri, som forbruker cirka 40 prosent av samlet norsk kraftproduksjon, får betydelig lavere strømpris enn husholdningene og annet næringsliv. Norge, fra Trøndelag og nordover har vært privilegert med betydelig lavere strømpriser enn Sør-Norge. Kan det kalles dugnad for fellesskapet?

Burde ikke allmennhetens interesser i større grad være ivaretatt enn det Klevelands vage forsikringer tilsier? Norsk vannkraft er til nå den desidert største arealsluker og påvirker pr TWh. Mange av kraftverkene fungerer som utilgivelige fiskekverner. Hennes bekymringer er likevel knyttet til lokalsamfunns inntekter og kompensasjon for tapte naturverdier, den energikrevende råvareproduksjonen, behovet for strømkrevende datasentre uten bærekraft og en giv på batteriproduksjon hvor mineraler graves ut av barnearbeidere. Hun er lite opptatt av behovet for bufferstrøm til et energitrengende Europa – et legitimt krav for å redusere de klimapåvirkende CO2-utslippene i Europa.

Hun forsikrer oss om at nasjonal selvråderett, mer havvindutbygging og mer småkraftverk og tillatelser til gitte konsesjoner til og mer utbygging av vannkraft, betyr både et grønnere miljø, en renere atmosfære, bedre ivaretaking av naturmiljøet og gir billigere strøm for brukerne. Når ble det en sannhet?

Hvor grønn mener hun industriproduksjonen blir, når en vindkraftutbygging til havs, for hver TWh, kan beslaglegge 370 kvadratkilometer sjøoverflate, inkludert vannsøylevolum og sjøbunnsarealer? Nordsjø II vil ferdig utbygget, båndlegge hele 2591 kvadratkilometer. Vestfold fylke var i sin tid 2225 kvadratkilometer.Fagfolkene kjenner ikke miljørisiki for verken marint miljø eller de lavere deler av atmosfæren. Det samme gjelder for Utsirautbyggingen. Det er ikke gitt penger til forskning og oppklaring av sammenhenger påvirkninger i naturmiljøet - er det god Hurdalplattform-politikk?

Kleveland bør kunne være tydeligere på hvor hennes grense mellom kapital og naturverdi går. Eksempelvis kan et LCA-regnskap for CO2 og naturtap basert på hennes utvikling, være oppklarende. Hvorfor ikke satse på fremtidens atomkraft i Norge? Slik kraft har et positivt lavt LCA-regnskap, også sammenlignet med konvensjonelle energi-teknologier. Det beste og enkleste er kanskje likevel en radikal omfordeling av ressurser, og et varig betydelig lavere forbruk for alle. Da bør endene kunne møtes!