1. mai markerer vi noe av det beste vi har - sterke fellesskap og solidaritet. Vi skal kjempe videre for å bevare akkurat det.

Nå som alt blir dyrere, med økte strømpriser, økte matvarepriser og høyere drivstoffutgifter, må vi gjøre noe med de økende forskjellene. Vi er nødt til å omfordele, få slutt på usosiale kutt og sørge for at folk som har lite får mer å leve av.

Uten fast jobb er det vanskeligere å planlegge framtiden, få seg bolig, og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben i en midlertidig stilling. Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger, anstendige arbeidsvilkår for alle arbeidere og jobbe for utjevning av lønnsforskjeller.

Usikre og midlertidige ansettelser, krav til å starte enkeltmannsforetak for å få jobb, bidrar til økte forskjeller i makt og rikdom.

En sterk fagbevegelse og en omfordelende velferdsstat er viktig for å nå målene om små forskjeller og velferd for alle. Gjennom å legge til rette for at flere organiserer seg i fagforeningene og god lovregulering, kan vi påvirke maktforholdene i arbeidslivet i arbeidstakernes favør.

Behovet for internasjonal solidaritet framover er sterkt. Det handler ikke bare om Ukraina. Det er høy risiko for at krigen også vil bidra til kriser og ustabilitet i flere land. Energiprisene er som vi alle vet skyhøye. Det samme gjelder gjødsel. Høye priser på mat, og matmangel kan bli resultatet mange steder. Det kan føre til stor sosial uro, ustabilitet og konflikt.

En del av den solidaritetsinnsatsen er faktisk å produsere mer mat selv. En jordbrukspolitikk som legger opp til å dyrke og produsere mer betyr at vi blir mindre avhengig av å kjøpe mat på et verdensmarked hvor mat vil mangle og prisene lett presses for høyt.

Så til ettertanke er det fortsatt både mange kamper som fortsetter og mange vi kan feire.

Gratulerer med dagen!