Fagbevegelsen er en avgjørende samfunnskraft for demokrati, likeverd og en rettferdig fordeling. Arbeiderpartiet vil derfor styrke fagforeningene og de tillitsvalgtes rolle i samfunnet.

Det var fagforeninger som stiftet Arbeiderpartiet i 1887. Partiet ser derfor på seg selv som det organiserte arbeidslivets parti. Landsorganisasjonen (LO) ble stiftet i 1899, og en av de viktigste enkeltpersoner i arbeidet med å bygge opp norsk fagbevegelse var Ole O. Lian fra Vestfold. Første mai 1908 var han i Horten og talte arbeidernes sak for 2000 tilhørere. Han var LO-leder fra 1906 til sin død 1925. Da fikk han hjerneslag og falt om på kontoret i Folkets Hus på Youngstorget, bare 56 år gammel.

Lian vokste opp i Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg. Det flotte bygget står der fortsatt, og i parken rett øst for eiendommen finner du en byste av Ole O. Lian. Han var LO-leder i en tid med store økonomiske og sosiale kriser. I 1925 fikk han endelig arbeidsgiverne og den borgerlige regjeringen med på en konferanse for i fellesskap å finne løsninger på elendigheten.

Det munnet ut i et felles handlingsprogram. Men kort tid etterpå døde Lian, og handlingsprogrammet ble liggende i en skuff på statsministerens kontor.

Men konferansen var likevel banebrytende. Det var det første eksempelet på organisert trepartssamarbeid i Norge, og det går en linje direkte via hovedavtalen 1935 og fram til i dag. Fagorganisasjonens medvirkning var av uvurderlig betydning for gjenoppbyggingen under Einar Gerhardsens regjering etter 1945, og har i alle år siden vært viktig for samfunnsutviklingen.

Arbeiderpartiet går denne høsten til valg på å styrke arbeidslivsmodellen, blant annet ved å doble fagforeningsfradraget. Partene i arbeidslivet må få et større ansvar, og Arbeiderpartiet ønsker et forsterket og mer avansert trepartssamarbeid.

Samarbeidet må bli tettere, mer forpliktende og strategisk. Ikke minst i forbindelse med gjennomføringen av det grønne skiftet.

Vennligst.