I Gjengangeren 23.07 kan vi lese en artikkel om vedtak fattet i kommunestyret 15. juni i år. Disse sakene dreier seg om byggesaker i Horten kommune.

Frps Bjørn-Kristian Svendsrud tar til orde for at tre byggesaker får klager fra samme møte er uheldig for kommunens ry og omdømme.

Dette er en tilfeldighet, svarer ordføreren. Mulig at ordføreren har rett.

Det er bare at disse «tilfeldighetene» snart har kommet på løpende bånd de siste åtte år!

I næringslivet i kommunen og på utsiden, er dette blitt en «snakkis», som nei-kommunen Horten.

Svendsrud har selvfølgelig helt rett. Dette er ikke bra hvis man ønsker mer næringsliv og skattepenger til Horten. Ordførerens svar om at vedtakene kan påklages, må jeg si er et dårlig svar, men er ikke overrasket.

Ordføreren svarer også at det er så mange saker til behandling i siste kommunestyremøte før ferien. Ja, hva så? Skal vi forstå det som et argument for dårlig saksbehandling i kommunestyret?

I disse tre sakene er det andres penger det «skaltes og valtes» med. Dette er tre firmaer som bidrar positivt til kommunen vår.

Hvis ikke ordføreren forstår at slike saker er skadelig for vår kommune, kommer han til å bli overrasket i fylkeskommunens fora, arbeid og forhandlinger.

Vår ordfører er en grei og kjekk kar, men som kommunens øverste valgte leder holder ikke det. Og være ordfører innebærer at man skal være ordfører for «hele» kommunen uansett partitilhørighet. Det synes jeg personlig ikke at vi har.

Fra mitt ståsted, ønsker jeg en ordfører som har tyngde og kraft nok til å ta upopulære standpunkt og valg også inn i eget parti. Og står støtt på det.

Det heter lederskap, gir respekt og tar kommunen videre. En ordfører bør også kunne innrømme at ting ikke ser bra ut. En smule ydmykhet er aldri å forakte.