Gå til sidens hovedinnhold

En foregangskvinne fra Vestfold

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Claudia Olsen fra Tønsberg var den første kvinnen som ledet en stortingskomité. Olsen fra Høyre var Vestfolds første fast innvalgte kvinnelige stortingsrepresentant. Hun var en av de syv kvinnene som ble valgt inn på Stortinget i fredsvalget i 1945 og satt i fire perioder fram til hun sa fra seg gjenvalg i 1961.

I år er det 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. Ved årets stortingsvalg ble kvinneandelen på rekordhøye 45 prosent. I Vestfold har kvinnerepresentasjonen doblet seg fra forrige stortingsperiode.

Vi benytter hundreårsmarkeringen til å grave i arkivene for å få vite og forstå mer om kvinnelige stortingspionérer.

«Av hennes interpellasjoner vet vi at hun er en ildsjel når det gjelder å tale deres sak som av en eller annen grunner urettferdig behandlet, som står vergeløs og ubeskyttede i samfunnet og som ikke er berget med fagre ord, men trenger virkelig hjelp.» Dette skrev Aftenposten om Olsen et halvår etter at hun tok sete i Stortinget. Olsen var oppfattet som en sterk, saklig og troverdig politiker med stor tyngde. Hun var første kvinnelige komitéleder på Stortinget, som formann i helsekomiteen fra 1945.

I hennes aller første innlegg i Stortinget i desember 1945 tar hun opp situasjonen for sjømannshustruene og deres barn. Hun peker på den vanskelige livssituasjonen de har vært i under krigen, og hvor krevende det fortsatt er både for de som hadde mistet sin forsørger i krigen og de som fikk hjem skadede og traumatiserte krigsseilerektemenn.

Framfor noe er hun husket for sin innsats for krigsseilerne og for deres rett til å hver og en få utbetalt sin andel av krigstilleggene, som var satt inn på Nortraships hemmelige fond gjennom krigen. Det var generelt svak forståelse for krigsseilernes innsats og for den traumebelastningen disse bar med seg videre i livet. At krigsseilerne i tillegg følte seg lurt for det innbetalte krigstillegget, forsterket opplevelsen av å bli sviktet av samfunnet. Men Claudia Olsen sviktet ikke. Også i andre svært omstridte saker gikk hun modig inn for å kjempe for de svakestes posisjon.

I november 1946 behandles et tillegg til statsborgerloven. Claudia Olsen tar her – som den eneste i salen denne dagen – til orde mot det foreslåtte lovtillegget, som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en mann fra et fiendtlig land under krigen. Hun peker på at dette forslaget er et tilbakeskritt for kvinnesaken, tilbake til en oppfatning om at «en gift kvinne nærmest var å betrakte som et appendiks til sin mann». Lovtillegget ble vedtatt.

Olsen argumenterte også sterkt angående bigamiloven, som Londonregjeringen innførte under krigen. Den ga adgang til administrativ skilsmisse når en ektefelle i eksil søkte om det, uten at den gjenværende ektefellen i Norge visste det. Loven ble opphevet høsten 1945, men konsekvensene av den rammet fraskilte kvinner og gjenværende barn i Norge i etterkrigstiden. I 1946 etterspør Olsen handling for å støtte disse kvinnene.

Hennes sosiale engasjement i en knapphets- og gjenreisningstid var også tydelig i det som kan framstå som hverdagslige enkeltsaker, om fiskepudding, damestrømper, syltesukker, vitaminisering av margarinen – men også om ernæringssituasjonen for befolkningen under ett, om behovet for symaskiner, stoff og synåler. Disse enkeltinnleggene om hverdagens små bestanddeler gir et sterkt bilde av husmødrenes strev for å sørge for familien i en vanskelig etterkrigstid. Det viser også Olsens innsikt i innbyggernes sårbare livssituasjon og hennes forståelse av at politikk ikke kan overse hva hverdagslivet består av.

Claudia Olsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1961. Når vi i 2021 markerer 100 år med kvinnerepresentasjon på Stortinget, vil vi se at veien fra å vinne rettigheter til rettighetene faktisk virker i praksis, kan være lang.

Også i årene framover må vi diskutere hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.

Kommentarer til denne saken