(Nettavisen): Eiendom Norge og Finans Norge avholdt tirsdag sin årlige boligkonferanse. Et av foredragene på konferansen var Huseiernes oversikt over hva det koster å bo i en enebolig på 120 kvadratmeter og en leilighet i storbyene på 70 kvadratmeter. Dette er typiske bostørrelser beregnet av Statistisk sentralbyrå.

Og utviklingen fra 2021 har definitivt gått gal vei, ikke minst på grunn av de høyere renteutgiftene. Fra 2021 til 2022 har bokostnadene for en standard enebolig på 120 kvadratmeter i gjennomsnitt steget med 23.000 kroner til 153.000 kroner. Det tilsvarer en økning på 18 prosent, bortimot 2000 kroner i måneden.

LES OGSÅ: Forventer ingen kollaps: – Det vi ser nå er en brems, ikke en krise

– Vi snakket før dette foredraget om vi kunne skrive at det hadde vært en «eksplosjon i bokostnadene». Svaret er at det kan vi, var den dystre innledningen fra forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til forsamlingen.

Du kan under sjekke de typiske bokostnadene i din kommune ved å dra markøren over kartet. Og ja, det finnes en typisk snittkommune i Norge: Lillehammer.

Frykter for husholdningene

Men verre skal det bli. Slår prognosen til Huseierne, vil bokostnadene øke med ytterligere 16 prosent i 2023 til i gjennomsnitt 178.000 kroner for den typiske eneboligen. Generalsekretær Morten Meyer i Huseierne sier på hjemmesidene at økningene er svært høye tall.

– Husholdningenes økonomi er under sterkt press på grunn av økte renter, strømpriser, økte kommunale avgifter, vedlikehold og generell prisoppgang. Vi frykter for husholdningenes økonomi i månedene og årene fremover, sier Meyer.

LES OGSÅ: Nok en fredet eik i trøbbel på denne tomta: – Denne gang var det et uhell

I de totale boligkostnadene inngår kommunale avgifter, energikostnader, rentekostnader, forsikring vedlikeholdskostnader, samt eiendomsskatt for de drøyt 250 kommunene som har det. Bokostnadsindeksen lages av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Under har vi gjengitt de ti dyreste kommunene i Norge å bo i. Oslo troner på toppen med 215.000 kroner i typiske bokostnader for eneboligen på 120 kvadratmeter. For en leilighet i hovedstaden på 70 kvadratmeter snakker vi om 175.000 kroner.

Bokostnadene er verst

– Den norske boligmodellen hvor folk flest får mulighet til å eie sitt eget hjem, bidrar til mindre forskjeller og bedre formuesfordeling. Det vil true den norske boligmodellen dersom den drastiske økningen i kostnadene for å eie og ta vare på egen bolig fortsetter, advarer Meyer.

Pihl og Huseierne er altså bekymret for husholdningene fremover.

– Frykter du at folk må gå «fra gård og grunn», fordi de har ikke råd til de økte bokostnadene?

– Over tid, så gjør vi det. Vi har sagt i noen år at vi ikke frykter boligprisene mest, men boligkostnadene., svarer han.

Det er flere mulige smeller i vente, som kan bli virkelig store. Pihl sa til de fremmøtte at det arbeides med et europeisk bygningsteknisk skriv for hvilke boliger må som energimessig må oppgraderes. Boliger i energiklasse E og F skal antakelig opp til energiklasse D.

– Det kan bety 1 million for en vanlig enebolig. Jeg er særlig bekymret for utkantboligene, der en vanlig boligeier kan måtte ta alt selv. I et sameie og borettslag er det flere å fordele kostnadene på, sier Pihl.

LES OGSÅ: Da kommunen så dette, måtte de handle raskt: – Kunne vært veldig farlig

Høyere vannavgift

Det er dyrest å bo i Oslo, og her går avgiftene opp. Oslo kommune har varslet en ekstra vannavgift på som følge av de store overskridelsene for ny vannforsyning. Vann- og avløpsavgiften kan gå opp med 3500 kroner i løpet av fire år for en gjennomsnittlig husholdning.

– Vi forholder oss til tallene fra kommunen og ser at de går opp stadig vekk. Vi har ennå ikke sett sluttregningen, men jeg er mye mer bekymret for at Oslo har veldig mye rør i bakken som er gammelt, kommenterer Pihl.

I tillegg til høyere kommunale avgifter sliter boligeierne med høyere renter og de uforutsigbare strømutgiftene her i Sør-Norge. Men det er også blitt dyrere å pusse opp og holde boligen ved like.

– Renten er hovedutfordringen for snittkommunen, det er her utgiftene går opp. Så har utgiftene økt innenfor vedlikehold, prisene på byggematerialer har gått mye opp, sier Pihl.

Store, store kostnader

Hjertesukket er imidlertid kommunale avgifter.

– Det er bekymringer fremover for at noen ting kommer til å gi store, store kostnader. Det blir store vedlikeholdskostnader for kommunene innenfor vann og avløp og rør som må skiftes ut,

– De kommunale avgiftene går under radaren gjennom budsjettene. Det er ingen som egentlig er opptatt av det, og det er det som er hovedproblemet.

– Så hva er appellen nå til politikerne?

– Politikerne må nå ta dette inn over seg at det er dyrt. Hver krone teller. De må se på de ulike delene og sørge for at det er effektivitet i kommunal forvaltning. Det må være enkelt og greit å bo, og da må kommunene ta ned gebyrene.

LES OGSÅ: Halvparten av medlemsbedriftene ser mørkt på fremtiden: – Jeg er bekymret