Eiendomsskatt: – Hvem blir sittende med svarteper?

Av

Økte investeringer og reduserte skatteinntekter truer den fremtidige kommuneøkonomien.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I vår kommune ønsker vi økt attraktivitet, god oppvekst, trygghet og forbedret folkehelse for alle innbyggerne. Vi vil også ha et mangfold i både natur og ytre miljø – en mer bærekraftig kommune.

Det kan det være verdt å betale for. Det gir oss alle både forutsigbare, gode og trygge tjenester og, sannsynligvis, en kompetent raskt og effektivt arbeidende forvaltning. Skatter, reguleringer og en sterk offentlig forvaltning stimulerer til arbeidsplassetableringer. Ordføreren mener at kommunen blir mindre attraktiv med eiendomsskatt – det gir en fallende skatteingang. Det er et underlig argument når vi vet at befolkingsveksten i kommunen uten eiendomsskatt, lenge har vært svært lav (gjennomsnitt de siste 32 årene vært 0,67 prosent) og med en utflating de siste tre år.

Nye varige og fornuftige næringsetableringer har det ikke vært flust av. Er det signalisert noe fra næringene, og vil virksomhetene virkelig flytte dersom kommunen innfører eiendomsskatt – det bør de jo ble spurt om! I underkant av 90 prosent (jf. kommunaldirektøren) av de norske kommunene har allerede eiendomsskatt, så hvor vil de flytte?

Kommunedirektøren Ragnar Sundklakk anslår en inntekt fra eiendomsskatt i 2021 på cirka 20 millioner kroner. Da vil budsjett og ønsker kunne gå i balanse – det kan kanskje bety mer bærekraft. Uansett, kommunens budsjett er likevel i betydelig ubalanse. Så lenge den ikke tar høyde for sine eiendommers verdiforringelse (kapitalslit), kan det vanskelig snakkes om balanse i budsjettet!

Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Eiendomsskatten kan være et godt bidrag til å utjevne økonomiske ulikheter gjennom overføringer. Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom med flere unntak. Skatten legges på boliger, fritids- og næringseiendommer (merkelig nok ikke landbruket). Næring viderebringer som hovedregel sine utgifter til forbrukerne.

Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom skal reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021, forteller regjerningen. Begrunnelsen er minst like veik som argumentasjonen mot formueskatten. Vår ordfører mener at eiendomsskatt vil øke boutgiftene for alle. Sosial fordeling av eiendomsskatten (bunnfradrag og progressive beskatning) vil enkelt løse det.

Kommunen kjenner ikke til de underliggende objektive faktorer som raskt kan gi kommunen en økt skatteinngang. Det er heller ingen ting å hente på effektivisering i vår kommune hevder Sundklakk – hvem fordreier sannheten – han eller ordføreren?

Jeg velger ikke å følge Bjørn Dæhlie og andre bemidlede til Vesterålen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.