Forleden aften satt jeg i min gynge på terrassen og nøt et glass vin. Alt var stille og fredelig, bortsett fra noen minutters støy fra et fly på vei til Marakesh.

Det var begynt å mørkne, derfor hadde jeg tent et stearinlys med diameter 8,5 cm og satt på bordet. Plutselig kom et dyr i godt driv rundt hushjørnet, en grevling med den karakteristiske hvite stripen fra hode og oppover ryggen. Den smatt inn gjennom den åpne terrassedøren, tydelig på jakt etter kveldsmat.

Jeg lot den roe seg i stuen og kjøkkenet, det var intet spiselig som den kunne få tak i. Brødboksen sto høyt oppe på benken, melk, ost og annen føde var vel bevart i kjøleskapet, og potetkassen var låst. Jeg duppet litt av, og våknet da jeg syns å høre en lyd som jeg antok var fra matgjesten som var på vei hjem til familien. Jeg låste terrassedøren og gikk til køys.

 

LES OGSÅ: Uvanlig sommergjest hos May Britt i Horten sentrum: – Jeg har lært fra jeg var barn at de kan være farlige

Morgenen etter var det en underlig, fremmed lukt i stuen, lukt av brent hår, noe jeg ikke forsto, da jeg ikke har verken bjørnepelser eller ulvepelser i huset, men under bokhyllen lå min nattegjest, stein dau.

LES OGSÅ: Sau satt fast i et gjerde

Den var sikkert skrubbsulten, for den hadde begynt å gnage på en ledning med seksti amperes sikringer. Det ble den visse død. Den hvite/lyse pelsen var brunsvidd, den så ut nesten som en rødrev. Jeg svøpte liket i et hvitt putevar, og transporterte avdøde i en dukkevogn fra 1932. På nordsiden av huset ble avdøde stedt til hvile innsvøpt i putevaret. Jeg sang to vers fra Landstads reviderte, og tente lyset med diameter 8,5 cm. Det plasserte jeg på graven hvor det brant til neste morgen.

Ingen av avdødes familie var til stede under seremonien.