Å ha et familiedyr er et stort ansvar som må planlegges og forberedes. Du må skaffe deg kunnskap om dyrets behov og tenke nøye gjennom om du kan oppfylle disse i mange år framover.

Jula med påfølgende nyttårsfeiring er for de aller fleste familier et dårlig tidspunkt å skaffe seg dyr. Det nye familiemedlemmet trenger ro den første tiden for å tilpasse seg og bli fortrolig med sin nye familie. Det er det ikke lett å kombinere med jule- og nyttårsfeiring.

Å eie et dyr, enten det er stort eller lite, koster mye arbeid, men gir minst like mye glede dersom man er godt forberedt. Er du ikke klar over hva for eksempel en katt, kanin eller et marsvin trenger av stell, mosjon og sosial kontakt, havner du lett i en situasjon du ikke hadde ønsket.

Dessverre er det alltid dyra som må betale prisen. Det er ikke lett for barn å forstå hva som kreves for at et dyr skal trives hvis de ikke får lære det av voksne med kunnskap og interesse for dyr. Derfor kan ikke barn alene ha ansvar for dyr. Lov om dyrevelferd § 6 Kompetanse og ansvar, fastslår at barn under 16 år ikke skal ha et selvstendig ansvar for dyr.

Vi vet at lokalavdelingene i Dyrebeskyttelsen Norge får meldinger om dyretragedier, fordi folk ikke har tenkt gjennom hva det innebærer å skaffe seg et dyr. Ofte dreier det seg nettopp om gavedyr, fordi foreldre gir etter for barnas ønske om et søtt og mykt dyr til bursdag eller jul. En slik gave kan bli en trist erfaring både for barn og dyr. Derfor bør ikke dyr være en uventet og impulsiv gave.