Dramatiske kutt for Horten videregående skole

Av

Konsekvensene av 10 millioners kutt inneværende kalenderår (!) i Horten videregående skoles budsjett for 2020 er dramatiske. 

DEL

MeningerKortsiktig sparing kan få kostbare samfunnsøkonomiske konsekvenser. Hvorfor lar fylkespolitikerne dette skje? Utdanningsdirektør Helge Galdal uttaler til Gjengangeren i sak 6. mars at ny fordelingsmodell skal være rettferdig, men at omstillingen vil bli tøff for alle. Den blir spesielt tøff for våre gamle Vestfold-skoler.

Les også (+): Steinar er bekymret for skolens framtid: – Vi har fått beskjed om å kutte 10- 11 millioner

Lektorlaget advarer på det sterkeste mot foreslåtte budsjettkutt på minst 10 millioner (tilsvarer 12-13 lærerstillinger) for Horten videregående skole. Vi vil minne om at konsekvensene av eventuelt sammenslåtte klasser og bortfall av timer vil koste samfunnet og fylkeskommunen betydelige summer på kort og lang sikt. Færre lærere, flere elever per klasse samt færre vikarer ved lærerfravær er opplagte og dramatiske konsekvenser.

Fylkesrådmann Jan Sivert Jøsendal skriver om Budsjett- og økonomiplan 2020-2023 på fylkeskommunens nettsider at «De ansatte er fylkeskommunens viktigste ressurs.» Mon det. Uttalte ambisjoner om fullført og bestått, god undervisningskvalitet og en god skole trenger høyt kvalifiserte lektorer og lærere. Utdanning koster.

De reelle konsekvensene av budsjettkutt, som angår flere skoler enn Horten spesifikt, undergraver ambisjoner den nye fylkeskommunen har på vegne av sine innbyggere. Besparelsene vil, slik Utdanningsforbundet påpeker, gå utover skolenes evne til å styrke opplæringstilbudet, legge til rette for god elevoppfølging og tilby avgjørende pedagogiske ressurser for elever med faglige og sosiale behov. Dette gjøres på høylys dag av fylkespolitikere i en tid med stigende antall ungdom med faglige og sosiale tilretteleggingsbehov.

Videregående opplæring er helt avhengig av kvalifiserte fagpersoner i undervisning og i pedagogiske støttefunksjoner. Sammenslåtte klasser og færre ressurser fører til økt sykefravær og kompetanseflukt som i konsekvens harmonerer dårlig med ansvarsområdene til fylkeskommunens nye seksjon Opplæring og folkehelse.

Ansatte er ifølge fylkesrådmannen fylkeskommunens viktigste ressurs, men det er ungdommen vår som er lokalsamfunnenes fremtid. De fortjener bedre. Skolesamfunnet skal arbeide for å motarbeide utenforskap, isolasjon og kompetansegap for sine elever, og fylkespolitikerne står i fare for å vedta et korttenkt budsjett som kan få langvarige sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Lektorlaget appellerer til fylkestingets folkevalgte om å ikke kutte i lovpålagte tjenestetilbud for vår ungdom, og heller finne andre områder for besparelser. Å ikke gjøre det vil koste oss dyrt.