Dikt: Vårmåned mai

Av
DEL

Meninger

Så merkelig med livet

om verden står stille,

går dagene likevel hen i året.

til skiftende tider, kalde og milde!


Som kjære Mai, du grønne vår,

du er for meg en stor glede,

viser naturens vei, fra død til liv.

med regn, vind og sol tilstede!


Trærnes nyutsprungne grønne blader,

som bevrer i en vårlig vind,

mot fjorden, i dal og på fjell,

det vekker vårt søvnige sinn!


Blomster som stiger fra mørke jord,

til alle skjønne valører.

De strekker seg mot himmelen opp,

og åpner våre sansers dører!


For se, en slette i gult og grønt,

skogen, dekket i blått og hvitt,

se veikantens blomster i alle farger,

synet blir man aldri kvitt!


Bonden, han pløyer snart sin åker,

sår sine mange frø.

Som vokser seg til vår føde,

fra frø som gir liv, fra sin død!


Så høstes det liv som er sådd,

levet ut i en vår og en sommer.

til næring for kropp og sjel,

og alt det som livet rommer!


Kjære Mai måned, i Nordens land,

for lyse dager, en vår, som åpner seg,

takken er og blir, at vi sanser deg,

i tid, med naturen som viser vei!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags