Dikt: Storgata Natt

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er langt over natt - koronastillheten råder

Ingen roping og skråling fra festdeltagere som skal hjem

Da med ett høres en buldrende lyd - ikke tordenlyd

Klokka viser 2.30

Et digert gult vesen dukker opp nede i Storgata

Det arbeider seg framover - sakte og målrettet

Sliter - puster - og peser

Det blinker i lys - det skingrer og piper

Vesenet er maskinen «Mesta»

«Mesta» som viser vei - som er til stede der folk ferdes

Den gule maskinen er som et levende dyr

Den eter seg framover og sluker det den finner

Grus - lauv - tyggisklatter - snusposer og sneiper

Alt skal med

Etter hvert forsvinner «Mesta» oppover gata

Atter råder stillheten - noen minutter

Det gule vesenet kommer nemlig tilbake

Alt gjentar seg - men nå på den andre siden av gata

Maskinen jobber seg nedover og duringen avtar

Endelig - sove

Så høres for tredje gang den gjenkjennelige lyden

Maskinen beveger seg raskere denne gangen

«Mesta» er kanskje på vei hjem til huset sitt ?

Den buldrende lyden forsvinner i det fjerne nok en gang

Stillheten kjennes plutselig veldig stille

Storgata natt

Reingjort og fri for søppel og svevestøv

HORTEN LOVE