Gå til sidens hovedinnhold

Dikt: Om å ta stikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Registrere, organisere og vaksinere!

Her en takk til de mange!

Hva mer kan vi forlange

i denne vår tid

med en ond pandemi?


Så stor en glede

å la seg lede,

av vakter bli sluset og beruset

til et etterlengtet stikk på Ekserserhuset…


Kulde ute varme inne, at vi skulle få se

så mange godt over åtti-tre,

oppstiva av ulla, i strengeste kulda

for første gang på lange tider,

men nå omsider

ute med krykker og gode støtter,

med stive knær og med vonde føtter,

og med riktig maske, mot all denne dritten

som visst nok heter Covid 19!

Så må man telle, - elle melle, brillene dugger, og høre-øret

forsvant visst i det stive munnbindsnøret?

Bare si det, de stygge orda,

om den forbaskede maskesnora!

Hjelpere, minst åtte til hver,


trøstende, milde til hver i sær,

de kan hyggelig både snakke og nikke,

men de fleste av oss, dessverre, - vi hører jo ikke?


Pfizer, et «must», vår siste trøst,

ei grunn til klager, alt er på lager

for kommende dager,

O lykke, - det er mange veier

til endelig seier!

Man tenker: Er det atter krig ved den fordums kaserne?

En merkelig tanke: jo så menn, - selve smittevernet

er kanskje større enn militær historikk,

en idé om å overleve, - ta dette første stikk!


Så geleides vi ut: tenk ikke på alle de øvrige plager

Og velkommen igjen om tjue dager ...!

Kommentarer til denne saken