Gå til sidens hovedinnhold

Dikt: Kulde i februar

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Februar i år - kulda har kastet anker,

fortøyd er nord/østavinden langs fjord og land,

det biter i øra og nesa kranker,

men vi holder ut - på tur i skog, langs strand!

For vi øyner at lyset blir sterkere hver dag,

når sola er med, vi kjenner et gløtt av varme!

Så ingenting kan hindre at jeg kjenner behag,

når tiden mot våren vi kan snart favne!

Pandemien som ennå florerer her og der,

kulda som ennå blir en stund lenger,

Må Gud gi, at sykdommen tilslutt ikke bær,

for kulda blir ikke der mer enn den trenger!

Så, vi frydes når lyset øker nå,

vi øyner i det fjerne det som kommer snart!

Tiden er rik i vårt land, når lys slåes på,

og gleder oss når snøen er vekk, alt er bart!

Ja, er vi tålmodige og glade ventende,

så kan alt bli godt med tid og stunder!

Igjen kan vi klemmes, uten det å lengte,

og dermed glemmes alt som var plunder!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.