Dikt: Hyllest til fremtiden

Av
DEL

Meninger

Anno 2023: Vil noen kjenne meg igjen?

Vi damer, vi godt over åtti,

det er da flott, De?

Vi er fortsatt i live

må Vårherre give:

overlevd tre år i savn og migrene,

utholdt en stygg pandemi- karantene!


Det var en gang, - vi pleide å vandre

byen rundt for å treffe hverandre.

Nå atter og lykkelig ute igjen,

men- men - men?

Jeg undrer: Vil man kjenne meg igjen?

Før: litt stæsjet og ganske flott

det kjentes så godt!

Men det var før

da jeg hadde frisør,

nå er tilfellet dette:

Jeg har fått lang, grå flette!


Og hør: jeg må lukke munnen

og hva er så grunnen?

Jo, tannlegen stengte i hele tre år,

det er da man får

noen brunslitte, ensomme skår

av 2-3 jeksler som langt bak der står.


Trim og trening var fine greier,

nå må gudene vite hvor mye jeg veier?

Trøstespiste omtrent hele dagen

bilringer este seg opp rundt magen,

gumlet opp forråd av knekkebrød, kjeks

med utløpsdato fra tjue null seks….


Ofte vi sukket og stundom sa:

akk, hvor ble min fotpleier av?

Sprukne hæler og uklipte negler,

sannelig, skjebnen forsegler!

Så elegant i sin tid, mitt fottøy og gange

nå kan med møye jeg forover stange,

av sted jeg sjokker

på fillete sokker.


Det første jeg trenger, er nye briller

for såre pupiller,

firkantet ble de i ensom sitting

med alt av unyttig TV-titting.


Du sier: Vær hilset! Et håndtrykk igjen?

Men atter i tvil, dette men og men:

mine fingre er.. nei, dessverre takk,

blitt så tynne og slitte av antibac!


Så hva ble moralen

I all denne kvalen?


At våre lange livsløp er kriser og fest,

umulig å vite: Hva er usselt? Hva er best?

Svaret har ingen, - kanskje noe seg egner

for lokale Anders, den dyktige tegner?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags