Gå til sidens hovedinnhold

Digitalisering NAV – Hjelp

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi kan ikke ta alle over en kam uansett hva det gjelder i samfunnet, vi må ta hensyn alle veier.

Det som kanskje er det verste nå i dag er å få «digitalisering og data» trøkt ned i halsen, forstå meg rett.

Vi er så forskjellige. Noen var flinke på skolen og andre, som meg, satt bakerst i klassen og sleit, det gjenspeilte seg senere.

Også er du så heldig å få deg en jobb hvor du trives etter u-skolen, her jobber du til det plutselig blir stopp på grunn av avvikling/konkurs.

Da starter den digitaliserte verden. Her må man finne frem for å få seg en jobb.

-Ikke har jeg datakunnskap

-ikke har jeg datamaskin

-Ikke har jeg bærbar datamaskin

-For flau til å innrømme at jeg ikke kan dette.

-Ikke liker jeg data.

Jo, verden tar imot meg og sier bare ta kontakt så hjelper vi deg. Men når motparten selv ikke skjønner hvordan man skal forholde seg til problemet, ja da er det langt igjen til å nå igjen «digitaliseringen».

Det hjelper ikke å ha hjelp fra kommunen når hjelpen ikke kan det selv, det hadde vært mange i arbeid om folk hadde fått riktig hjelp og ikke blitt tilbud jobb med å pakke dildoer.

Hva om en kvinne hadde blitt tilbud en slik jobb fra en som jobbet hos myndighetene, det hadde blitt ramaskrik tror jeg. Det er så uverdig også frekt av noen som jobber hos myndighetene i våres by å tilby en mann som har jobba i 30 år, med å pakke «DILDOER» og løs peniser.

Det hadde også vært flere som hadde hatt et liv som var mye mer verdig. For det verdige stuper når man møter veggen og byrdene blir så tunge at du knekker i sammen.

Alle vet det at møter du veggen gang på gang så blir du syk på en eller annen måte, du orker ikke lenger.

Hva skjer da? Jo, det tar ikke lang tid før du har nådd bunnen av et verdig liv.

«Nei, det skjer ikke» blir det sagt i byen vår, hva skjer da:

Det som skjer er at folk gir opp og på toppen av alt så gir folk opp livet, dette gjelder alle aldere.

Hvordan skal du komme frem til alle:

Kanskje at man viser litt «YDMYKHET» og respekt overfor dem som prøver å komme seg i jobb uten at de skal tvinges inn i dataverden, de er også fullverdige medlemmer av samfunnet.

Kanskje det ikke er rette folk som driver å hjelper til fra myndighetene?

Det blir fort en «brannmur» imellom deltagere og myndighetspersonell når det gjelder å forklare ting, dette finnes det eksempler på.

Det beste hadde vært å ha en «mann fra gata» som hadde drevet opplæring, ikke myndighetspersonell.

Spørsmålene hadde vært flere og folk hadde ikke følt seg dumme.

Det skulle ikke vært et datakurs, men en enkel forståelse av «HVORDAN GJØR JEG DETTE» med:

1: TRYKK HER

2: TRYKK HER.

osv.osv.

Men kan du tvinge folk til digitalisering, nei jeg tror ikke det.

Ok, du bryr deg ikke om data, hva gjør du da?

Jo, du bruker posten og da må myndighetene være klar over at postgangen i Norge er forandret.

Akkurat som en mann her i byen vår, han brukte posten og da kom meldekortet for seint inn og han fikk ikke pengene sine. Han fikk beskjed om å bruke datamaskin og telefonen ute i gangen der, han ble fryktelig lei seg.

Hvor lenge skal vi gå rundt å se på at våre venner får flere og flere problemer på grunn av at de ikke liker data?

-Postgangen for innsendelse av papirer til myndigheten må forlenges.

-Myndigheten må merke det som er viktig og må svares på, slik at mottaker ser hva som skal svares på.

-Myndigheten må lage det så enkelt at det bare er å krysse av og at spørsmålene er forståelige.

-Myndigheten må kunne ringe tilbake til mottaker om papirene er feil utfylt, slik at de får stønaden sin.

Konklusjon:

Noe må gjøres for å hjelpe de som hater data og ikke er interessert, du kan ikke tvinge folk til å forstå data.

Kommentarer til denne saken