– Det er ingenting å vise fram der. Det er nesten helt tomt, svarer Therese Svartsund når Gjengangeren spør om vi kan få komme inn og lage fotoreportasje fra Magasin B.

Mens Magasin A har blitt en publikumsmagnet på Karljohansvern, er det nemlig svært få som har vært inne i Magasin B.

Festningsforvalteren nøler. Vi er langt fra de første som har vist interesse.

– Det er mange som kunne tenke seg å bruke det til et formål, som verksted eller utstillinger, men saken er at det ikke er lagt til rette for det. Det er ikke forsvarlig i forhold til brann- og rømning. Det er heller ikke toaletter eller en fungerende heis der, legger hun til.

De eneste som får bruke en flik av magasinet nå er teatergruppa Masken, som har sitt kostymelager der. Kunstneren Ragnar Almén har atelier der, Preus museum har lager og Marinemuseet som bruker det som verksted.

Festningsforvalteren slipper oss likevel inn. Med på omvisningen er Felix Nyberg, arkitekt og kulturminnerådgiver i Forsvarsbygg. Den monumentale teglsteinsbygningen kjenner han godt.

Magasin B ble satt opp i 1839, som det første av de to magasinene.

Felix Nyberg anser magasinet å være et av de mest interessante og komplekse bygningene i Norges 14 festningsverk. Den sjønære delen som ikke ble bombet under krigen, framstår som intakt. Ytterveggene er tegl, mens innvendig konstruksjon og gulv er i tre. En solid brannmur hindret at brannen spredte seg og la hele bygget i aske en februarnatt i 1945.

Tvillingbygningene var opprinnelig like store, på over 12.000 kvadratmeter. Etter krigen ble Magasin B delvis bygget opp igjen, da i en størrelse på 8.000 kvadratmeter.

Bildeserie

Wow, for et bygg!

Fredet

– Magasin B er fredet innvendig og utvendig, men ingen er tjent med at det står tomt, sier Nyberg. For noen år siden laget Forsvarsbygg en mulighetsstudie, som viser hva som er teknisk mulig å få til, samtidig som verneverdiene blir ivaretatt.

Bortsett fra noen mindre partier på midten, har alle rommene tilstrekkelig takhøyde. Bygningen kan i tillegg romme de nødvendige tekniske oppgraderingene, så som heis, våtromskjerner, rømningstrapper og ventilasjon.

Den største utfordringen kan paradoksalt nok bli størrelsen på bygget, 8.000 kvadratmeter. Hvor mye det vil koste å oppgradere bygningen har ingen brukt tid på å regne ut. Spørsmålet er hva det kan brukes til.

Forslag til hva det skal fylles med har kommet opp, som matkultursenter, skole eller undervisningsformål, servering eller også kontorer.

Skole eller matkultursenter?

– Forsvarsbygg har ikke mulighet til å være initiativtaker her. De beste utviklingsprosjektene drives med lokalt engasjement, sier Felix Nyberg, og legger til at Riksantikvaren var positiv til mulighetsstudien og ny bruk av bygningen. Fredning ikke skal være et hinder for utvikling

Therese Svartsund viser til at i en tid hvor byggenæringen har større fokus på gjenbruk, ligger alt til rette for at Magasin B en dag kan fylles med aktiviteter.

– Vi må se bygget som en ressurs som ikke blir utnyttet. Bygningen bør inngå i en stedsutvikling for Horten, men det er tre kriterier som må oppfylles for at det skal bli bærekraftig;

  • Bruken bør styrke natur- og kulturprofilen til Karljohansvern og støtte oppunder andre aktiviteter som allerede er etablert i området.
  • Det må være lønnsomt
  • Det må være av verdi for folk i Horten, som at det gir arbeidsplasser.

Hun ser for seg at initiativet må ligge lokalt eller regionalt, tuftet på et politisk ønske.

– Jeg håper virkelig vi kan få det til, så flere kan få oppleve den wow-følelsen vi kjente på i dag, sier hun.