Å skaffe seg valp vil si at du binder deg til et individ i minst ti år, på godt og vondt! Det betyr at det valget vi gjør, vil prege hverdagen vår hver eneste time, hver eneste dag. Det betyr videre at vi må skaffe oss en hunderase som passer til oss, og et individ som har de egenskaper vi har tenkt å benytte oss av. Det er også av stor betydning om vi skal ha tispe eller hannhund, da det ofte kan være mer «strevsomt» med en hannhund enn tispe.

Man kommer et stykke på vei ved å lese litteratur om den rasen vi gjerne vil ha. I tillegg bør man helst besøke noen som har rasen, for å danne seg et bedre og mer riktig bilde. Samtidig kan et individ av rasen ha motsatt adferd og egenskaper enn en annen hund av samme rase. Alle hunder er individualister, men med rasetrekk ved siden av.

Andre ting som spiller inn for ditt valg, er hvordan du bor, hvor stor familie du har, barn og aldre på dem, by og land, og så videre. Og sist, men ikke minst: Hva skal du bruke den til, hvilken rolle skal den ha, skal du trene lydighet, brukshundarbeid, jakt, eller skal det kun være familiehund - selv om det siste også setter krav til en konstruktiv tilværelse.

Når man etter langsiktige vurderinger har bestemt seg for hunderase, bør man se seg om etter en godt renommert oppdretter. Her kan man få hjelp via Norsk Kennel Klubb eller raseklubben. Det er en stor risiko å kjøpe valp fra folk som oppdrettsmessig ikke har et godt rykte. Selv om prisen kanskje er lavere i dette markedet.

Og så lønner deg seg å skaffe seg valp for levering på vårparten. Da får man tid til å forme valpen i den beste og varmeste tiden av året. Hvor det er plussgrader og barmark, og lenge lyst om kveldene.

Valper leveres fra oppdretter ved åtte ukers alder. Som regel er de da blitt registrert i NKK, fått injisert en chip (identifisering) under huden, vaksinert og gjennomgått en helsesjekk. Dette er ofte inkludert i prisen.

Hva må og kan gjøres i tiden fra du bestiller valpen til du henter den?

Dette avhenger selvsagt av hvor langt unna oppdretter du bor. Men det ideelle er å kunne følge valpen gjennom store deler av de første åtte ukene.

I de tre-fire første ukene etter fødsel er valpene opptatt a å spise og sove, såkalt vegetativ fase. De har ikke øyne og våkentiden går med til å finne pattene til mora. Den valpen som taper, eller er sist i «matkøen», vil i vill tilstand antagelig ikke vokse opp. I moderne tid legges slike valper allikevel til pattene slik at den også får mulighet for å vokse opp. Mange vil hevde at disse valpene ikke har livets rett, og at de vil over årtier være med på å svekke rasen, dersom de blir brukt i avlen når de er voksne.

Så er spørsmålet:

Når kan vi besøke valpekullet første gang? Hvis mulig, bør man dra en tur eller to de første tre-fire ukene for å danne seg et bilde av hvilke individer som på egen hånd finner fram til «matfatet», og hvilke som eventuelt må hjelpes. Dette kan handle om robusthet, og om valpens egenskaper senere i livet. Den som er først i køen, kan også vise seg å bli den med flest ressurser. Utover slike iakttagelser som nevnt ovenfor, har det ikke særlig verdi å iaktta kullet på dette tidsrom.

Men derimot etter tre-fire uker, cirka 21 dager, får valpene øyne, og utferdstrang og bevegelighet øker. Fra dette tidsrom utvikler hunden mange egenskaper og gjør seg mange erfaringer. Her kan vi se at hundene blir individer, noen er raskere enn andre, noen veier litt mer, noen er mer utforskende enn de andre, atter andre prøver å prege og dominere sine brødre og søstre. Denne fasen kalles gjerne pregningsfasen. Her er det uhyre viktig at valpene preges (som fasen er navngitt etter) på menneskene, ikke bare mennesket som art, men som individ. Allerede her kan du begynne å se trekk ved valpen som du er ute etter. Tar du med deg en som har erfaring med hunder, vil det også være til stor hjelp. Kanskje bør du besøke valpene hver eneste uke til fram til overlevering. Om du også prøver å merke den valpen du synes du bør ha, kan dette gjøres med enkle midler. En liten tusjflekk på øret, en liten «barbering» i nakken eller en farvet garntråd rundt halsen. For i og med at valpene vokser og endrer seg i stort tempo, kan det være vanskelig å kjenne igjen individene etter noen dager. Det som er fascinerende, er at man kan se utvikling fra uke til uke.

Hvor ivrig er valpen til å ta kontakt med deg eller andre mennesker, er den interessert i å leke litt forsiktig, løper den etter en ball, eller er den totalt uinteressert, dominerer den flokken sin, sitter den mye for seg selv, eller tar den del i flokkens gjøren og laden?

Alt dette har betydning for hvilket individ vi har foran oss. Og jo mer aktiv valpen er i flokken, desto mer kan vi ane at denne har egenskaper som kan gjøre den til en god jakthund, brukshund, redningshund eller lignende. En som ikke er så aktiv i flokken, kan hende egner seg mer til en traust familiehund, og som kan være lettere å håndtere i hverdagen.

Uansett vil et godt forarbeid med valpegjengen gi større sjanse for at du finner den valpen du er ute etter, og som passer til ditt behov.

Lykke til!