Gå til sidens hovedinnhold

– Det lønner seg alltid å forhandle. Oppsiktsvekkende brudd i jordbruksoppgjøret

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bondeorganisasjonene snudde på hælen og gikk ut av rommet da statens tilbud til årets jordbruksoppgjør ble kjent. De ville ikke en gang sette seg til bordet for å forhandle.

Det første tilbudet la til rette for en inntektsøkning i jordbruket fra 2021 til 2022, på om lag 4,5 %. Forventet lønnsvekst for lønnsmottakere er til sammenlikning 3,1 %. I tillegg har regjeringen dekket opp for kostnadsvekst og imøtekommet kravet om en gjennomgang av grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, noe som hele bondeopprøret er tuftet på.

Dette var et godt første tilbud og det er oppsiktsvekkende at bondeorganisasjonene ikke engang prøvde å komme fram til en avtale. Vi har nesten ikke opplevd en slik situasjon etter at jordbruksoppgjørene ble en forhandling mellom bondeorganisasjonene og staten for 70 år siden.

I jordbruksoppgjøret blir det forhandlet om de økonomiske mulighetene for bonden og om hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles. Her får bondeorganisasjonene mulighet til å være «hands-on». Dette er en god modell som er helt unik for Norge.

Da de nå uten videre overlater alt til Stortinget, bidrar dette til å svekke jordbruksoppgjøret som institutt. Bondeorganisasjonene ville ha hatt alle muligheter til å ivareta bøndene og til å tette inntektsgapet mot andre grupper. Dette velger de altså å avstå fra.

Tilsvarende brudd skjedde i 1996 under Gunhild Øyangen (Ap) og i 2012 under Lars Peder Brekk (Sp). Resultatet av at bondeorganisasjonene ikke ville forhandle i 2012 var at statens tilbud bestod i Stortingets behandling av saken.

Om mulighetene i en forhandling sa Lars Peder Brekk følgende i forbindelse med bruddet i 2012:

«Vi ga et historisk godt tilbud, med signal om at det var mer å hente. Det burde ha vært et godt utgangspunkt for næringen å svare på det. Det er beklagelig at man ikke kommer i gang med forhandlinger uten at man i det hele tatt har åpnet konvolutten» (NTB 12.05.2012).

Jeg kan ikke ha vært mer enig. Mangelen på forhandlingsvilje er ikke et gode for den norske bonden. Det lønner seg alltid å sette seg til forhandlingsbordet.

Kommentarer til denne saken