Sommerens svinedokumentar bidro ikke positivt. Bønder kjenner seg beskyldt for manglende dyreomsorg og dårlig moral. Det kan være tungt å gå i fjøset når du vet at mange er skeptiske til måten dyra holdes på. Men god dyrevelferd er ikke bare enkeltbondens ansvar.

LES OGSÅ (+): Elisabeth, Andreas og Camilla har utarbeidet en plan som skal sette Horten i front i klimaarbeidet: – En stor og viktig oppgave

Norske bønder har gjort store investeringer i driftsformene som nå møter økt kritikk. Dagens driftssystemer for husdyr vokste frem i etterkrigstida, da kunnskapen om dyrevelferd var liten, og det var krav om intensivering av tidligere tiders småskalaproduksjon. Nå er det større bevissthet om dyrs behov. Mange kunne tenke seg å drive annerledes hvis det var en mulighet: Å gi dyra mer plass, mer uteliv og mer aktivitet.

Det er både urettferdig og feil å angripe enkeltbønder for driftsformer som ikke ivaretar husdyrenes behov, så lenge dette er anbefalt standard fra landbruksnæringens egne organisasjoner. I en næring der inntjeningen allerede er lav, står bønder i dag alene med økte kostnader og økonomisk risiko dersom de ønsker å løfte dyrevelferden i egen produksjon.

LES OGSÅ (+): Erklærer krig mot fremmede planter og dyr – hageavfall kan fort bli miljøbombe

Den norske bonden er prisgitt rammebetingelsene bestemt av politikerne og deres egne bondeorganisasjoner. I dag framsnakker disse organisasjonene de intensive driftsformene, i stedet for å bruke sin politiske makt til å kreve et mer dyrevennlig landbruk. Vi oppfordrer Bondelaget og samvirkene til å kreve at offentlige støtteordninger prioriterer bønder som investerer i bedre dyrevelferd. Dyrevernalliansen har lenge vært alene om å spille inn slike tema i jordbruksforhandlingene. Ved å stå sammen om å prioritere dyrevelferd i jordbruksoppgjøret, øker mulighetene for at flere bønder kan legge om til mer fremtidsrettet drift.

I tillegg til å prioritere dyrevelferd gjennom statsstøtten, bør bønder med bedre dyrevelferd få innhentet merbetaling fra forbrukerne. Her etterlyser vi større vilje hos samvirkene til å merke produkter fra bedre gårder, og sikre merbetaling til foregangsbønder. Vi har startet Dyrevernmerket, som kan brukes for å markedsføre slike produkter.

Landbruksledelsen har en jobb å gjøre for å løfte den norske dyrevelferden. Den enkelte bonde må gjøre jobben i fjøset hver dag, men dyrevelferd må prioriteres økonomisk og politisk, slik at god dyrevelferd lønner seg.

LES OGSÅ (+): Kritiserer «Middag for hundre»: – Mye biff og burger, mener Moskvil og vil endre både forbruket og landbruket