Gå til sidens hovedinnhold

– Det er særlig de unge som havner bakerst i boligkøen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det koker i boligmarkedet og nok en gang får vi overskriftene om at flere studenter står uten tilgang til studentbolig. Når stadig færre får en studentbolig vitner det om en regjering som har gitt opp satsingen på studenter. Skal vi få ned utgiftene til studentene er det essensielt å få opp takten i bygging av studentboliger.

Hvert eneste år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart. Mange blir presset inn i det private boligmarkedet, som allerede i dag er altfor dårlig og altfor dyrt. Dette er situasjonen både i større byer og på mindre steder. Det er derfor SV vil bygge 6.000 studentboliger i året. Da kutter vi boligkostnadene for studentene og letter trykket på leiemarkedet for alle. For å få til dette må det strukturelle endringer til.

I dag betaler studentene selv mesteparten av utgiftene ved bygging av studentboliger gjennom husleien. Skal vi få opp takten i byggingen må staten ta en større andel av regningen. I dag får studentsamskipnadene dekket rundt 36 prosent av utgiftene til bygging, vi mener staten skal ta sin rettferdige andel og finansiere halvparten sammen med studentene. Det er nøkkelen for å få opp byggetakten.

Men det er ikke bare på studentboligkøene som vokser. Stadig færre unge klarer å komme seg inn på boligmarkedet. I perioden fra 2003 til 2020 har andelen Oslo-boliger som førstegangskjøperne har råd til å kjøpe stupt fra 36 til 5,9 prosent. Med pandemi og fortsatt økte boligpriser blir problemet bare større.

Man kan spørre seg om når bolig ble et spekulasjonsobjekt og ikke et sted å bo. For å stanse prisveksten og hindre at spekulasjon driver prisen videre opp må si høyt og tydelig at bolig er et sted man skal bo – ikke tjene penger.

Skal vi klare å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet trenger vi nye verktøy. Det kan vi gjøre gjennom å endre lovverket slik at ikke-kommersielle boligbyggerlag kan kreve opptil 25 prosent i alle nye byutviklingsprosjekt slik de gjorde i Danmark i 2015. Dette åpnet døren for en ny boligsektor der både priser og omsetning holdes under kontroll, slik at vanlige folk kan få boliger å bo i og bokostnader å leve med.

Disse boligbyggelagene driftes etter selvkostprinsippet som betyr at de kun har lov til å dekke inn kostnadene forbundet med oppføring, drift og vedlikehold av boligene. Dermed kan danskene ha tilgang til ikke-kommersielle boliger i noen av Københavns mest attraktive bydeler til under 40 prosent av markedsleie.

Vi trenger en boligpolitikk som aktivt underbyr markedet for å drive ned prisene. Dette kan være boligbyggerlag, kommunale tomteselskap som selger til under markedspris eller en ikke-kommersiell leiesektor. Dersom vi gjør dette samtidig som vi øker skatten på å eie flere boliger så gjør vi det mindre attraktivt å spekulere i boligprisvekst.

Skal boligdrømmen være en drøm eller et mareritt? Med en prisvekst så ekstrem at en sykepleier i full jobb kun kan kjøpe 2,5 prosent av boligmassen i Oslo er svaret gitt.

Vi trenger en kombinasjons av ulike tiltak for å få boligprisene ned. Det er ikke bare en riktig utvikling, men viktig for folk og kommer til å bli en av de viktigste sakene i stortingsvalget kommende år. Det er stor forskjell på høyresiden som ikke vil gjeninnføre en aktiv boligpolitikk og SV som vil ta et oppgjør med boligspekulantene.

Nå er det på tide med en boligpolitikk for folk – ikke spekulanter.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.