Det tar bare en liten halvtime med Bastø-ferga fra Horten til Moss og på mange områder er de to byene der Bastø-fergen starter og slutter ganske like. På andre områder er de ganske forskjellig. En likhet er at begge fungerer som «pendlerby» for Oslo. Mange husholdninger bor i Moss eller Horten og pendler til hovedstaden. Andre både bor og jobber enten der Bastø-fergen starter eller slutter. Noen har bodd her hele livet, andre har flyttet til. I folkehelseprofilen til kommunene utgitt av Folkehelseinstituttet i 2019 finner vi ingen vesentlige forskjeller mellom kommunene.

Husholdninger har ulik tilknytning til boligmarkedet. Noen leier, andre eier bolig. Som ung voksen er leie en vanlig boform. Når en etablerer seg med familie og får barn velger de fleste å kjøpe et rekkehus eller enebolig. Som pensjonist med vonde knær er leilighet med «alt på en flate» i en blokk med heis der en ikke behøver å hverken klippe gress eller måke snø ofte en nødvendighet. Mellom disse ytterpunktene ligger mange ulike boligkarrierer. Felles for de fleste er at eie dominerer som boform. Likevel er det en andel husholdninger som leier bolig, enten av nødvendighet eller fordi det passer deres livssituasjon best. Det kan også være forhold på tilbudssiden i boligmarkedet som gjør at noen leier bolig. Det er interessant å se på karakteristika ved husholdningene som leier bolig. Ser en på SSB sin statistikk for sosio-økonomiske forhold knyttet til de som leier bolig for 2020, ser en flere interessante trekk knyttet til de som leier bolig, inklusiv enkelte forskjeller mellom byene der Bastø-fergen starter og slutter.

I landet som helhet er det om lag 24 prosent av alle husholdninger som leier bolig. Andelen i Horten er tilnærmet lik. I Moss er andelen husholdninger som leier bolig 19 prosent. Sammenligner vi Horten med landsgjennomsnittet ser vi at andelen husholdninger som leier er ganske lik for de fleste karakteristika i SSBs klassifisering.

Sammenligner vi tallene for Horten med tallene for Moss er bildet annerledes. Spesielt er forskjellen mellom leieandelen stor for husholdninger med lav inntekt, og for de som mottar bostøtte eller sosialhjelp. Tre kategorier hvor husholdningsgruppene ofte er nært korrelert. Ser vi på andelen husholdninger med lav inntekt er leieandelen i Moss under 40 prosent, mens den i Horten er 55 prosent, litt over landsgjennomsnittet. Forskjellen er også stor blant husholdningene som mottar bostøtte, der 70 prosent er leietakere i Horten mens andelen i Moss er 62.

At Horten er en studentby, noe ikke Moss er, kan bidra til å forklare at det er vanligere å leie i Horten enn i Moss, men er ikke hele forklaringen. Forskjeller i leieandel blant de med lavest inntekt og husholdninger som mottar bo- eller sosialstøtte, kan knyttes til ulikheter i hvordan den boligsosiale politikken utøves lokalt. Kommuner kan både ha ulik mulighet til å utøve-, og møte ulike behov i befolkningen, for boligsosialpolitiske tiltak. Mens bostøtte fra den statlige Husbanken gis til den enkelte person uten kommunens bistand er det mange andre statlige støtteordninger som kommuner kan bruke som støtte til sin egen boligsosialpolitikk. Mange støtteordninger forutsetter at kommunen søker disse på eget initiativ.

Husbanken har lenge hatt startlån som et rimeligere lånetilbud til folk som har problem med å skaffe nok egenkapital for å lånefinansiere boligkjøp i kommersielle banker. Men kommunene må selv søke Husbanken for å få startlån som de så kan låne ut til egne innbyggere. Kommunen sitter med risikoen for startlån, og flere kommuner har derfor vært forsiktige med å ta opp slike lån. Horten har bare gitt startlån til nær halvparten så mange husstander som Moss i perioden 2011-2019. (Dette var før Moss og Rygge ble slått sammen til én kommune i 2020). En annen vesentlig forskjell er at de startlånene som Horten ga i perioden dekket en vesentlig mindre del av kjøpesummen enn startlånene fra Moss.

Både Horten og Moss har relativt mange innvandrerhusstander med permanent oppholdstillatelse, selv om det er noen flere i Moss enn i Horten. I Norge generelt er disse husstandene leieboere i større grad enn andre husstander. IMDi kan etter søknad fra kommunen gi ulike integreringstilskudd til hjelp i kommunens arbeid for å integrere innvandrere. (Etter 2020 gis flere tilskudd løpende, uten at det må søkes). Fra 2011 til 2019 hadde Horten mottatt vesentlig færre tilskuddskroner fra IMDi enn Moss.

Ett av integreringstilskuddene går til introduksjonsprogram i regi av kommunen. Introduksjons programmene kan bestå av kurs i norsk og samfunnsfag, arbeidstrening, grunnskoleopplæring og så videre. Tallet på deltakere som har fullført eller avsluttet introduksjonsprogrammene varierer mye fra år til år. Tall fra IMDi for åra 2012-2019 viser at en mindre andel av deltakerne i Horten enn i Moss hadde kommet i arbeid eller utdanning utover grunnskole etter avsluttet eller avbrutt program. Denne forskjellen mellom Moss og Horten kan ha flere årsaker. En kan tenke seg at innholdet i introduksjonsprogrammet, egenskaper ved deltakerne, landssammensetningen blant deltakerne og trekk ved næringslivet er viktige årsaker til at færre har kommet i arbeid i Horten. Det å komme i arbeid gir bedre økonomi for en husholdning og med bedre økonomi øker muligheten for å kjøpe egen bolig. Med en mer stabil økonomi øker både husholdningenes mulighet til å få lån og å spare opp egenkapital. I tillegg til at muligheten for å komme seg ut av leiemarkedet og over i egen bolig øker på egen hånd bedres, reduseres også den finansielle risikoen for kommuner som f.eks. innvilger startlån til husholdninger. Både mindre tilskudd og lavere gjennomføring kan slik bidra til at andelen husholdninger som leier bolig er større i Horten enn i Moss.

Det er også interessant at et av områdene Horten skiller seg ut på er høy gjeldsbelastning. Blant de som leier bolig er andelen med høy gjeldsbelastning høyest i Horten, der den er 13,6 prosent, mens den er 7,3 prosent i Moss og 11,1 prosent i landet som helhet. At husholdninger som leier bolig har høy gjeldsbelastning kan ikke knyttes til boligkjøp i dag med høy belåning, men til annen gjeld. For noen kan dette være tidligere boligkjøp som har gått galt, for andre til opptak av annen type gjeld som bl.a. forbrukslån.

Det kan være nærliggende å knytte lav inntekt til høy gjeldsbelastning da lav inntekt over tid øker sannsynligheten for at husholdninger kan ha behov for å lånefinansiere forbruk. Dette kan både gi andre behov og andre muligheter i den sosiale boligpolitikken i Horten.