– Det er derfor vi mener at eiendomsskatt blir som å pisse i buksa

Av

Jeg skal kommunedirektøren rett i en ting om eiendomsskatt; det er en uforløst inntektsmulighet for Horten kommune.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Men, der stopper også all støtten jeg skal gi. Horten Høyre gikk til valg på ikke å innføre eiendomsskatt, et standpunkt vi deler med resten av borgerlig side i Horten. Og flertallet i Arbeiderpartiet...i alle fall til nå.

Kommunebudsjett er en komplisert affære. Budsjettet for neste driftsår er en liten brikke i en langtidsplan, som rulleres (som det heter) hvert år. Planen ser fire år fram, og alt kommunen gjør og skal ta høyde for gjenspeiler poster i neste års budsjett og i fire års planen. Et kommunebudsjett er derfor ikke bare planlagt kommunalt forbruk neste år, det også pågående og planlagte investeringer og langtidsvirkningene av investeringene - hvordan det gjør seg utslag på driftskostnadene over tid.

For eksempel hvordan kostnader til forskjønning av Storgata i 2020 (investering), blir til vedlikeholdskostnader i uoverskuelig framtid (driftskostnader). Sannheten om kommunebudsjetter er at av de to milliardene Horten kommune forvalter hvert år, er det en svimlende liten sum politikerne kan disponere. Det meste av kommunens forpliktelser har allerede spist opp handlingsrommet. Lån skal betales, renter likeså, de ansatte skal ha lønn, strøm skal betales, veier brøytes, blyanter kjøpes osv. Det er i praksis ikke penger igjen til politikerne, og våre valgløfter.

Horten kommune har nå kommet dit vi i Høyre i lang tid har forsøkt å advare mot at vi ville komme. Kassen er tom. Horten har nå større driftsutgifter enn vi har driftsinntekter. Og reglen om at du ikke kan bruke penger du ikke har, gjelder like mye for kommunen som for deg og meg. Da blir vi fort sittende med noen muligheter. Vi kan kutte forbruket, øke inntektene, eller låne penger. Låne til forbruk er dyrt, og for kommunen ikke et alternativ. Det gjør at kommunedirektøren har to valg; kutte kostnader eller øke inntektene - eller kanskje begge deler.

For å øke inntektene foreslås det i år å innføre eiendomsskatt. Mer om det senere. Det foreslås også å bygge attraktivitet. Horten skal bli mer attraktiv å bo i, og mer attraktiv å etablere virksomhet i. Næringsetablering er viktig, og næring tiltrekker seg innbyggere. Det igjen bidrar til økt skatteinngang i kommunen, altså at kommunens inntekter øker.

På kostnadssiden kan kommunen spare inn for å kutte. Spare inn kostnader kan være at legge ned kommunale tjenester og tilbud som ikke er lovpålagte, effektivisere der det er mulig, nedbemanne, osv. De vanlige tiltakene vi kjenner fra alle sider i samfunnet. I Horten har vi gjort dette i så mange år, at det nå praktisk talt ikke er mer å effektivisere. Horten er faktisk en av de mest effektive kommunene i hele Norge. En av de kommunene der innbyggerne får mest offentlige tjenester igjen for hver skattekrone. Det er vi skikkelig stolte av.

Men, dette har sin pris. Kommunens ansatte har ikke mye handlingsrom lenger, og presset øker hele tiden. Skruen strammes, selv om det kanskje egentlig ikke er mulig. Dette er ikke en driftsform som vil vare. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Før eller siden vil det treffe oss, og effektiviseringstiltakene snur og gir motsatt effekt.

I Høyre og på borgerlig side har vi bestandig tenkt at det er klokt å konsentrere seg om det man kan best. Sagt på en annen måte; konsentrere seg om kjernevirksomhet. For kommunens del betyr det å levere lovpålagte tjenester. Tjenester til innbyggerne, så som skole, barnehage, pleie, helse, omsorg, bibliotek, snørydding ...

En lovpålagt tjeneste levert fra en kommune, behøver ikke være produsert av kommunen. Den kan like gjerne være produsert av tjenestetilbydere som kommunen kjøper fra. Det er her vi mener at private virksomheter bør få slippe til i større grad. Vi sier ikke at kommunen er dårligere eller private bedre til å levere en tjeneste. Antagelig er de like gode. Men, ved at kommunen blir kunde kan de stille krav på en annen måte enn ved om tjenestene produseres av kommunen selv.

For eksempel barnehager. Det er vanskeligere for en kommune å justere kostnadene innen barnehagesektoren hvis barnehagene er kommunale, enn hvis kommunen kjøper barnehagetjenester fra private tilbydere. Helt overordnet er det så enkelt som at kommunen ikke kan si opp ansatte og nedbemanne i kommunale barnehager like enkelt som den kan endre innkjøpet av barnehageplasser fra en privat tilbyder. Det er i prinsippet like enkelt som om at enhver med mobiltelefon kan endre sitt abonnement opp og ned, ettersom behovet endrer seg for mer eller mindre ringetid og data.

I Høyre mener vi kommunen har uforløste gevinster i å øke innkjøpet av private tjenester, i stedet for å produsere det meste av tjenestene selv. På kort sikt er kostnadene det samme, men over en fire års periode er mulighetene store.

De borgerlige partiene i Horten står derfor samlet i å etterspørre større innkjøp av private tjenester, som et virkemiddel for å få kontroll med Hortens kommuneøkonomi. Resultatet er at kommunen kan konsentrere seg om kjernevirksomheten - og levere lovpålagte tjenester. Kjøp inn tjenester og bruk innkjøpsmakten til å effektivisere og planlegge for framtidig tjenestebehov. Det vil gi fleksibilitet og handlingsrom.

Så tilbake til eiendomsskatten. Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Reglene er frikoblet fra resten av norsk skatterett, selv om vi nå har fått muligheten til å bruke det samme grunnlaget for eiendomsskatt som staten har for fastsettelse av formuesskatt på bolig. Når en kommune innfører og fastsetter eiendomsskatt er det nå Skatteeatetens ligningsgrunnlag for boliger som oftest blir grunnlaget for 1, 2, 3 eller 4 promille i eiendomsskatt.

I Horten har kommunedirektøren lagt til grunn at 1 promille i eiendomsskatt, vil gi 20 millioner kroner i inntekt til kommunen. Reglene om eiendomsskatt sier at en kommune kan øke eiendomsskatten med 1 promiller hvert år, inntil taket på 4 promille er nådd. Det har ikke kommunedirektøren sagt noe i årets budsjettframlegg, men det er i aller høyeste grad grunn til å tro at det neste år kommer forslag om å øke satsen til 2 promille. Og om fire år til 4 promille.

Vær med på følgende tankeeksperiment. I 2020 vil kommunedirektøren ha 1 promille i eiendomsskatt, tilsvarende 20 millioner kroner i inntekt. Tenker vi at det er 4.000 boligeiere i Horten, blir det 5.000 kr i året i eiendomsskatt per boligeier. Kanskje ikke så galt. Men, om fire år når eiendomsskatten har økt til 4 promille, utgjør den da 20.000 kr i året pr boligeier.

Da er min påstand at mange boligeiere i Horten kjenner det godt på økonomien, at kommunen har innført eiendomsskatt. 20.000 kr i året er 1.670 kr hver måned i ekstra skatt. Hvor skal boligeierne ta det beløpet fra?

Svaret er at det tas fra annet forbruk, hvis husholdningen har råd til det. Det betyr at hver husholdning i Horten med egen bolig må kutte sitt forbruk tilsvarende eiendomsskatten hvert år. Det er 20 millioner det første året, 40 det andre, 60 det tredje og 80 millioner det fjerde. 80 millioner kroner vi ellers ville lagt igjen i butikkene i Horten. 80 millioner butikkene i Horten ville brukt til å ha folk i arbeid. 80 millioner som ville gitt skatteinntekter til kommunen. Konsekvensen av eiendomsskatt er 80 millioner kroner mer i inntekt til Horten kommune, men samtidig 80 millioner mindre i grunnlag for å skape arbeidsplasser og sikre skatteinntekter til kommunen.

I tillegg vet vi at eiendomsskatten er lik for alle. Både de som tjener mye og sitter godt i det, og de som allerede ikke har til mer enn smør på brødet. Hva skal de gjøre når regningen fra kommunen detter ned i postkassen? I Høyre tror vi at kommunen vil se en økning i antallet innbyggere som trenger hjelp til å betale regningene sine. Underforstått at sosialutgiftene vil kunne øke.

Dessuten vil vi kunne se en økning i fattigdom. At folk må selge husene sine fordi de ikke har råd til å bli boende lenger. Det igjen kan også gi seg utslag i at prisene på leiemarkedet går opp pga økt etterspørsel, som igjen kan medføre økt behov for at kommunen må skaffe boliger til innbyggere som ikke lenger har et sted å bo.

Direkte kan det være vanskelig å se at eiendomsskatt ikke bygger attraktivitet i en kommune. Men, satt inn i en sammenheng som denne, er det nokså klart at innføring av eiendomsskatt i Horten vil ha en langsiktig og uopprettelig negativ påvirkning på vår attraktivitet. Både for boligetablering og næringsetablering.

Høyre gikk til valg på ikke å innføre eiendomsskatt. Vi mener denne skatten er usosial, med konsekvenser vi ikke kan stå inne for. At eiendomsskatt utløser flere kostnader enn inntekter. Det er derfor vi mener at eiendomsskatt blir som å pisse i buksa. Det varmer en tom kommunekasse med en gang, før det igjen blir kaldt og vanskelig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken