Teater
Anmeldt av Jon Terje Grønli
Så som i himmelen
Kay Pollak – Carin Pollak – Fredrik Kempe
Oslo Nye Teater

Filmen «Så som i himmelen» fra 2004 åpner for en bearbeidelse til å bli en framtidig musikal – noe denne storyen også ble i 2017/2018 – med nykomponert musikk som binder mennesker sammen – og ikke minst ulike tidsperioder.

Her finnes svensk/norsk folkemusikk – her er moderne underholdningsmusikk som får publikum til å lytte, til å leve seg inn i en handling som både beveger og morer – for her er noe av oss alle i livets avgjørende veiskiller.

Å lytte – å reflektere er noe musikken innbyr til – og som også blir poengtert av den prisbelønte dirigenten Daniel som etter et illebefinnende under en konsert i Wien vender tilbake til hjembygda i Sverige for å gjenfinne balansen i livet og ikke minst den roen som musikken kan frambringe. Her møter han bygdas kirkekor som han gradvis utvikler – ikke bare innenfor det musikalske, men også når det gjelder det sosiale og følelsen av fellesskap og nærhet mellom enkeltindivider. Samtidig åpner dette miljøet for en varme som utvikles til ekte kjærlighet.

For Daniel selv er fra grunnen av en individualist, en karrierejeger som allerede under barndommen fikk merke disiplin og krevende utfordringer i forbindelse med utdanningen.

Derfor oppleves møtet mellom eliten/dirigenten og sambygdingene/ koret som et sjokk for alle parter. Det strenge mot det mer løsslupne. For denne bygda synes isolert fra resten av det svenske samfunnet – her har mobbingen skjedd uforstyrret, her har barnefaren regjert med vold – her har egentlig alt tilpasset seg til det makelige og nye likegyldige.

Hva er det så som gjør denne musikalen spesiell og tiltrekkende? Jo, det ærlige, det alminnelige, det reflekterende – og alle de andre elementene som inngår i prosessen i å skape forandring. Fra det individuelle, det litt tilfeldige og likegyldige framelskes det kollektive – det ekte varme fellesskapet som gjør mennesker gode og ærlige ikke minst overfor sin egen livssituasjon.

Og samholdet og kjærligheten får sin rettmessige plass i dette lokalsamfunnet hvor man børster støvet av gammelt svik og fortiet vold både fysisk og psykisk.

Regissørene Kim Bjarke og Synne Teksum har skapt en forestilling med et klart mål å fremme nærhet mellom mennesker som skal fungere i et fellesskap. Men for å nå fram til dette målet må storyen ha et persongalleri av typer som representerer oss alle både på godt og vondt. Og dette har man lykkes med. Ikke bare står et ensemble fram med all sin spilleglede – her er også enkeltindivider med personlige utfordringer som skaper temperatur og spennende relasjoner.

Her i relativt enkle kulisser er det mennesket som skal gi storyen liv og varme – få oss til å tenke og iblant riktig more oss over – slik Holberg gjorde – å se sider ved oss selv i en praktfull sceneversjon.

Hans Marius Hoff Mittet gir oss typen på et menneske i forvandling – og Lena (her: Mari Dahl Sæther) skaper det spontane, det muntre, det sprudlende – men med en fortid som skaper en viss balanse – som inspirerer til storyens utvikling på kjærlighetsfronten.

Sognepresten Stig (Johannes Joner) framstår som bautaen når det gjelder tradisjoner. Han er klippen som fastholder kirkens gamle tradisjonsmønster, men hvis autoritet ikke alltid ser andres behov.

Hva hadde så forestillingen vært uten Gabrielle (Jannike Kruse) og hennes tolking av Gabriellas sang – forstillingens musikalske høydepunkt? Så alle de andre spennende skikkelsene som representerer miljøet og det allmennmenneskelige – de som ikke minst gir forestillingen farge og ærlighet? Handelsmannen Arne (Jan Martin Johnsen) den kontroversielle med en karakter som spriker mellom det verste og beste i menneskesinnet eller den «reduserte» Tore (Modou Bah) som gir oss alle kvaliteter selv om man ikke er noe A4 menneske rent gavemessig. Eller hva med sogneprestfruen Inger (Trine Wenberg Svensen) som lengter etter nye impulser, ikke minst når det gjelder følelseslivet?

Musikalsk ansvarlig Simon Revholt har vært med på å gjøre denne musikalen til en av tidenes vakreste og varmeste.