– Derfor trenger vi et kystforsvar

Av

Den nylige fremlagte Langtidsplan for Forsvaret er fra flere hold møtt med undring.

DEL

MeningerDen viser at regjeringen og vår militære ledelse ikke har forstått hvor viktig det er å holde seg med tilstrekkelig sjøforsvar, for å kunne holde kontroll med egen kyst.

Den foreslåtte LTP overser den strategiske viktighet vår langstrakte kyst har for Norge. Og nøkkelen her er å ha sjøkontroll i eget kystfarvann. Men det er i denne sammenheng også viktig å ytterligere styrke landforsvaret i nord. Dette behovet er gjeldende uansett situasjon eller type konflikt eller sikkerhetspolitisk krise nasjonen måtte står ovenfor.

Kysten vår har alltid vært og vil for all fremtid være nasjonens «hovedpulsåre». Den er vår hovedvei mellom nord og sør der «alt» foregår, og som i realiteten former nasjonens livskraft. Langs vår kyst bor og virker cirka 80 prosent av befolkningen, her ligger også våre viktigste sivile havner, olje- og gassanlegg, industri, fiskeri, militære installasjoner og baser. Kysten med sin unike skjærgård gjør det mulig gjennom det indre farvannet å seile beskyttet. Dens strategiske betydning burde derfor vært tillagt stor vekt når nasjonens sikkerhets -og forsvarspolitikk utformes.

En viktig faktor er vårt territoriums nære beliggenhet til Russlands største og viktigste militære asekompleks kun 8 mil øst for den norske/russiske grensen i nord. Vi vet at Russland ser på Kolahalvøya med sine mange baser, der Murmansk-området er tyngdepunktet, som svært strategisk viktig for egen sikkerhet og eksistens. Nå er dette området utvidet til å omfatte Arktis også.

Den norske kyst og skjærgård har i all tid gitt gode fremskutte støttepunkter samt vært en viktig farled for oss, for russerne og ikke minst for alle andre nasjoner som har interesser i nord. Ikke minst under andre verdenskrig var norskekysten med våre leder i indre farvann viktig både for tyskernes etterforsyninger til de tyske styrkene på Litza-fronten, men også et viktig for russiske ubåtangrep mot de samme tyske konvoier.

Den norske skjærgård gav også beskyttelse til tyske slagskip som truet og angrep allierte konvoier på vei til havner på Kola og Kvitesjøen. Og så lenge geografien, de russiske basekompleksene på Kola og spenningen mellom stormaktene, er stort sett uendret, vil fortsatt norskekysten og dens skjærgård være strategisk viktig «lende» for «alle».

Norge som «eier» har i den sammenheng et særdeles viktig ansvar, slik at ikke andre land ser seg fristet til å «overta».

Regjeringen har levert sitt bidrag. Stortinget skal behandle langtidsplanen i juni. På to viktige områder må det bli klare forbedringer for både Landforsvaret og Sjøforsvaret, men også for Luftforsvaret hva angår behov for eget missilforsvar. Det vil være behov for en struktur og et volum som støtter opp om NATOs behov, men som i ennå større grad enn hva som nå ligger på bordet, vektlegger nasjonale legitime sikkerhetsbehov.

Dette innebærer først og fremst å styrke sjø - og landforsvaret.Sjøinvasjonsforsvaret må derfor reaktiviseres. Dette bør omfatte anskaffelse av flere kystkorvetter, moderne minesystemer og en styrking av kystjegerkommandoens missilbatterioppstninger. Tiden er også inne for å flytte Brigade Nords tyngdepunkt til Finnmark. I tillegg må maritime overvåkings - og sikringskapasiteter etableres langs hele kysten innenfor Heimevernets struktur.

Stortinget må derfor i behandlingen av den neste Langtidsplan for Forsvaret sørge for at det blir satset mer på å kunne kontrollere og om nødvendig, forsvare vår kyst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags