Glenn Pauli (51) fra Horten er den eneste som har vært gjest på Skavlan i egenskap av å være drosjesjåfør. Både norske og svenske TV-seere fikk plutselig se hortensgutten blant kjendisgjester som John Cleese og Aksel Lund Svindal en fredagskveld opp mot jula i 2014. Mannen som til daglig kjørte folk fra sentrum til Borre og Nykirke satt plutselig og snakket engelsk på fjernsynet i aller beste sendetid – og med den største selvfølgelighet.

– Jeg var vel litt nervøs før sending, men så kom Fredrik Skavlan og tok meg i hånden. Da ble jeg rolig, erindrer Glenn.

LES OGSÅ: Gjessvåg kjøpte Bakkegrenda. Vil bygge for barnefamilier


Passasjer i særklasse

Bakgrunnen for at en helt vanlig taxisjåfør satt og konverserte med en av verdens mest betydningsfulle komikere i Nordens største talkshow var en drosjetur fire år tidligere. Publicom-gründer Kjetil Kristoffersen brukte gjerne kompisen Glenn som sjåfør når han hadde utenlandske kjendiser på besøk, og både rockestjerner og statsledere hadde sittet bak i vår manns Mercedes.

Men denne gangen var oppdraget litt utenom det vanlige.

– Hei, det er Kjetil. Kan du kjøre John Cleese til Brussel, smalt det fra Kjetils ende av røret.

Askefast

Det var april 2010, på den tiden en askesky over Island lammet flytrafikken, og folk satt såkalt askefaste over hele Europa. Monty Python-legenden befant seg i Oslo etter å ha vært en snartur innom for å drive litt PR for sitt kommende show – selvsagt i regi av Publicom – og nå måtte han rekke datterens bursdagsfeiring hjemme i England. Bare han kom seg til Belgia kunne han ta tog eller ferge den siste biten.

– Du får 30.000 kroner for jobben, la Kjetil til.

Det er klart Glenn Pauli svarte ja. Han gjorde alltid det. Selv om det denne gangen betød at han gikk glipp av sin egen 40-årsfeiring.

– Det der må være tidenes mest omtalte drosjetur. Det sto til og med om deg på forsiden av The Guardian, sier Kjetil Kristoffersen i dag.

Forfulgt av pressen

De to kompisene ler godt når de tenker tilbake til aprildagene for snart ti år siden. De sitter i sofaen i Glenns leilighet i Harald Pedersens gate, mens en tenniskamp ruller over skjermen. Den følges knapt med et halvt øye. Nåtida er som en slapp serve i nettet å regne sammenlignet med den fortida de to kompisene deler.

– Det skulle jo egentlig være hemmelig, men taxigutta klarte ikke å holde kjeft. De første som fikk nyss om det var P4, og så var det fullt kjør. Både radio, TV og aviser. Jeg husker at vi stoppet for å ta en liten pause i Malmö, og da kjørte en reportasjebil fra Expressen umiddelbart fram til drosja, forteller Glenn.

Solgte masse billetter

Cleese var ikke videre interessert i å snakke med pressen, så det ble Glenns jobb å svare alle journalistene.

– John Cleese var interessert i bygningene og naturen vi så fra veien. Og så snakket vi om stort og smått. Han fortalte blant annet om hvordan både Monty Python og Hotell i særklasse ble til. Det ble jo noen timer i bil, røper Glenn.

Mens humorkongen kunne styre sin begeistring for medieoppmerksomheten, var Kjetil strålende fornøyd.

– Vi solgte masse billetter på det der. Det ble jo framstilt som om John Cleese nærmest praiet en drosje på gata og ba om å bli kjørt til Belgia. Det var helt greit for oss, sier Publicom-sjefen og ler godt.

Klasseløs

Kjetil stolte fullt og helt på at barndomskompisen ville håndtere engelskmannen, som er kjent for et noe krevende lynne.

– Jeg brukte Glenn mye fordi han er så flink til å prate med alle. Han ble aldri starstruck. Og så er han klasseløs, han bryr seg ikke om det er en statsministere eller skomaker som sitter i bilen. Glenn ser det beste i alle. John Cleese var klar på at han ikke ønsket noen limousin, han er ikke typen til det. Glenn var et helt naturlig valg, forteller han.

Snudd på hodet

Men det begynner å bli en stund siden Glenn var et helt naturlig valg, nå.

En helt vanlig dag i desember 2015 sto han opp, kledde på seg og gikk på jobb – akkurat som han pleide.

Ingen ting har vært helt som det pleide siden.

– Jeg hadde så jævla vondt i hodet, så jeg måtte dra hjem. Men det var ingen hjemme, for kona mi var på jobb og dattera mi på skolen. Så da ringte jeg en kamerat og spurte om han kunne komme med noe smertestillende. Da han så meg tok han først tempen, så sa han «du blir med meg på legevakta». Der ble jeg sendt rett videre til sykehuset i Tønsberg, og deretter bar det i full fart til Oslo og så var det opp på operasjonsbenken, forklarer Glenn.

Stjernesmell

Stjernenes taxisjåfør hadde fått seg en skikkelig stjernesmell. Han fikk blødning i hodet under operasjonen.

– Jeg fikk to slag. Ingen av dem var home run, sier Glenn og gliser.

Men om slagene ikke var nok til å sende vår mann under jorda, var de tøffe nok til at han ble liggende en god stund oppå.

– Det var tøft. Mye rehabilitering, blant annet på Sunnås. Jeg måtte lære å snakke og gå på nytt. Det er vel ikke så ofte jeg skryter av kommunen, men da jeg kom hjem etter rehabiliteringen var alt fikset og klart for meg. Det var en del som måtte gjøres om, og alt var ferdig, forteller drosjesjåføren – som ble eks-drosjesjåfør over natta.

Alt falt i grus

Etter å ha tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv bak rattet, enten i en drosje eller lastebil, var det å kjøre blitt en helt vesentlig del av identiteten hans.

– Den dagen jeg måtte levere fra meg lappen falt alt i grus. Det var en skikkelig nedtur. Men man må tilpasse seg. Jeg skulle selvsagt gjerne kjørt bil, men det går ikke, sier Glenn, og blir stille i et par sekunder.

Hadde han hatt anlegg for det ville han kanskje blitt målløs.

– Så nå kjører jeg rundt på skuteren i stedet, sier Glenn, og smiler.

– Det er typisk Glenn å takle det på denne måten. Han er ekstremt tilpasningsdyktig. Mange ville lagt seg ned, men Glenn tenker «sånn er det» og så gjør han det beste ut av situasjonen som den er, skryter Kjetil.

Artige minner

Det hender at Glenn tenker tilbake på de elleville taxiturene med Monica Lewinsky eller Bruce Dickinson. Men mest av alt savner han den daglige kjøringen. For å ha kjendiser i bilen var bare en morsom avveksling, og ingen ting Glenn forbandt med status eller prestisje.

– Nei, jeg følte meg aldri høy på pæra eller bedre enn andre fordi jeg hadde hatt en eller annen kjendis i drosja. Men det er artige minner. Historien med John Cleese kommer til å følge meg.

-Hender det at du bestiller en taxitur for å mimre litt?

– Nei, jeg tar ikke drosje. Det er for dyrt.