Ta fatt på skoleveien

Artikkelen er over 11 år gammel
DEL

Mange foreldre vegrer seg for å sende barna av gårde til skolen på sykkel eller til fots – og ofte med god grunn. For det mangler fortsatt mye på at trafikkfarlige strekninger er eliminert. I en rapport nylig anslo Statens vegvesen at det på landsbasis vil kreve rundt 70 milliarder kroner å bygge ut et gang- og sykkelveinett i tilstrekkelig omfang. Og ut fra trafikkforskernes og samfunnsøkonomenes regnestykke konkluderte man med at sikkerhetshensynet alene ikke forsvarer en slik satsing. Rapporten vakte en viss debatt, en debatt som bl.a. bekreftet at det er enklere å argumentere for bevilgninger til gode tiltak enn å få et statsbudsjett til å balansere.

Med det nåværende investeringstempoet på dette området, vil det ta 50 år før gang- og sykkelveinettet står ferdig – dvs. når dagens elevkull er på full fart inn i pensjonistenes rekkes. Før man går videre med langtidsplaner og strategier, bør imidlertid perspektivet utvides. For dette handler ikke bare om å forebygge ulykker, men også om fysisk aktivitet, mestring og positive opplevelser ved å gå eller sykle i stedet for å bli kjørt til skolen.

Å få barn og unge til generelt sett å bevege seg mer – noe som er blitt en helt nødvendig målsetning – er ikke bare et spørsmål om treningssentre eller organisert idrett. Like mye, eller kanskje først og fremst, er det et spørsmål om å legge seg til sunne, daglige vaner i unge år. Og ettersom slike vaner kan avleses på helsebudsjettet, får tryggere skoleveier også en betydelig plusside i det store, samfunnsøkonomiske regnestykket. Det er faktisk vanskelig å finne en mer lønnsom investering enn gang- og sykkelveier, slik Helsedirektoratet framholder i en kommentar til rapporten.

Dette betyr ikke at det blir enklere å finne rom for de 70 milliardene. Men det gir svært gode argumenter for å skru opp tempoet, for å nå målsetningen i Nasjonal transportplan om at åtte av ti elever skal kunne gå eller sykle til skolen. Det gjelder å satse mest der gevinsten blir størst, dvs. der et slikt veinett kommer flest mennesker til gode. Men som et ikke helt ubetydelig bidrag: Jo færre som kjører ungene til skolen for å overvinne tidsklemma, jo mer trafikksikkert i området nærmest skolen.

Kjør debatt!
En stor undersøkelse viser at en av tre nordmenn krangler på jobben, men at politikere tilhører gruppen hvor det krangles minst. Hvordan er det da i den verste?

Artikkeltags