Over lupen

Artikkelen er over 8 år gammel
DEL

Byenes politikere har hyllene fulle av programmer, og hendene fulle av løfter. Mange av dem har også blikk for detaljer og tunge for tale. Men tør politikerne snakke om det vi virkelig ønsker oss?



Politikk er så mye. Det er åpningstider og lukketider. Det er salting av veier og krydring av budsjetter. Det er sykehjem, hjemmehjelp og borttauing av biler fra kommunal grunn. Det er skolemat og ostehøvling. Det er så mye. Så uoverkommelig mye.

En skal være mer enn middels interessert i politikk for å ta på seg den krevende jobben. En politiker må lære seg å leve med lange møter, høye papirbunker og kommentarer som ellers bare blir fotballdommere til del. I tillegg bør man takle at resultatene altfor ofte blir litt for små.

Det siste er det sikkert flere grunner til. Trange budsjetter er en. Mangel på enighet og vilje til å trekke i samme retning, kan være en annen. I tillegg vil jeg driste meg til å antyde en tredje årsak: Politikere blir ofte sakspolitikere.

Når man ser på de voksende papirbunkene, er det enkelt å skjønne hvorfor det blir slik – det er naturligvis lettere å la seg friste av det som synes oversiktlig, enn av det som synes uoverstigelig.

Konsekvensen kan like fullt bli at det lille fortrenger det store. Som når en konkret byggesak skygger for hele arealplanen. Eller en vaklevoren vei vies mer oppmerksomhet enn vår samlede samferdselspolitikk. Eller når summen av småsaker krever all vår tid, slik at de virkelige store spørsmålene må vike.

For svært mange av oss er spørsmålet om levealder nærmest å betrakte som Alle Spørsmåls Mor. Hvor gamle kommer vi til å bli? Og hva skal til for at vår sannsynlige levealder øker?

De siste dagene har det kommet fram at det er klare forskjeller i levealder mellom norske byer. En forsker i NOVA har sågar slått fast at dødeligheten er betydelig høyere i Horten enn i for eksempel Ålesund. Riktignok når den meg bekjent 100 prosent begge steder, men poenget synes å være at den ulykkelige omstendigheten inntreffer noe tidligere i vår by.

Årsakene er han mer enn usikker på, de framstår rett og slett som litt mystiske for både ham og oss. Litt kan visstnok skyldes røyk, alkohol og uvettig bilkjøring, men ikke så mye at det monner. Heller ikke ulikheter i befolkningens sammensetning knyttet til alder, skilsmisser eller antall uføre, gir oss svaret, mener forskeren. Derimot peker han på at byer med stor inntektsulikhet og store sosiale skiller, synes mer utsatt.

Kun dager etter at NOVAs funn ble offentliggjort, var det Folkehelseinstituttets tur. I torsdagens avis tegnet instituttet et bilde av Hortens helseprofil. Konklusjonene var omtrent som følger: Vi har flere uføretrygdede enn snittet, flere arbeidsløse, flere som dropper ut av videregående skole, og flere som må bruke medisiner på grunn av psykiske lidelser. Beskrivelsene var ikke lystige – rosenes by framsto nærmest som nevrosenes by.

Men profilen var ikke bare negativ. Vi røyker mindre enn landsgjennomsnittet. I hvert fall de gravide av oss. Vi har i tillegg en voksende befolkning, og et drikkevann med høyere kvalitet enn hva vanlig er.

På de fleste andre områder er vi som snittet. Som folk flest.

Jeg kan ikke belegge det vitenskapelig, men vil anta at heller ikke våre drømmer skiller seg særlig fra andres. Den kanskje viktigste av dem handler om å få leve lenge i landet.

Likevel hører vi sjelden eller aldri politikere snakke om slikt. Sjelden i Oslo, aldri i Horten. Riktignok kan konsekvensen av reformer og politiske vedtak bli nettopp et langt liv, men som politisk mål er det uartikulert, ikke minst lokalt. Børre og Nils-Henning gjorde selvsagt klokt i ikke å love lengre liv for sine velgere, men kunne de likevel ha proklamert at det var deres ambisiøse mål?

Og så ingen skal være i tvil: Denne kommentaren handler ikke nødvendigvis om levealder. Den handler imidlertid om at vi alle – av og til – bør sette oss himmelhøye mål. Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig, og fordi det hjelper oss til å få øye på også de tingene som ikke kan ses gjennom en lupe.
 

Torgeir Lorentzen, ansvarlig redaktør

Artikkeltags