Noen tanker om eiendomsskatt

LÅNEFRYKT: Horten kommune trenger eiendomskatt fordi man er inne i en ond sirkel av lånefinansiert renovering som følge av manglende vedlikehold, hevder innsenderen. Bildet er fra sentrum skole før renoveringen.foto: rolf w. marthinsen

LÅNEFRYKT: Horten kommune trenger eiendomskatt fordi man er inne i en ond sirkel av lånefinansiert renovering som følge av manglende vedlikehold, hevder innsenderen. Bildet er fra sentrum skole før renoveringen.foto: rolf w. marthinsen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar

DEL

Horten arbeiderparti har i alle år sagt nei til eiendomsskatt. Personlig er jeg for. Når jeg går ut og begrunner mitt syn er det i forståelse med partiledelsen, men er ikke uttrykk for partiets politikk.

Og sier Arbeiderpartiets program for neste valgperiode fortsatt nei til eiendomsskatt, og jeg blir valgt inn i kommunestyret, kan jeg forsikre om at jeg der selvsagt vil stemme for partiets syn.

Selv om det er bredt flertall i kommunestyret mot eiendomsskatt valgte administrasjonssjefen allikevel å legge fram et alternativt budsjett med eiendomsskatt i tillegg til det ordinære budsjettet i økonomiplanen for perioden 2014-2017, nærmest som en illustrasjon.

Jeg er ute i samme ærend. Selv om det er klart flertall i mitt parti mot eiendomsskatt har jeg behov for å forklare hvorfor jeg mener den bør innføres.

Årsaken er selvsagt Horten kommunes vanskelige økonomi. Kommunebudsjettet oppfyller lover og forskrifter og kommunen gir gjennomgående gode tjenester til innbyggerne. Men de knappe rammene er på grensen av hva som kan forsvares, og utfordringene øker raskere enn det er mulig å effektivisere. Kommunen yter gode tjenester kun fordi den utsetter en rekke utgifter.

Dermed bygger den opp en økonomisk «baugbølge», som før eller senere ubønnhørlig vil bryte inn over oss. Baugbølgen har fire elementer:

1. Utsatte pensjonskostnader på foreløpig 150 millioner.

2. Økende gjeld – den langsiktige gjelden økte fra ca. 600 millioner i 2007 til 1,1 milliard i fjor, og er anslått å ville øke til 1,6 milliarder innen 2017.

3. Etterslep på vedlikehold. Dagens etterslep var på rundt 60 millioner ved inngangen til 2014 og er antatt å ville øke med ytterligere ti millioner i løpet av dette året.

4. Manglende avskrivninger.

Konsekvensene av pkt. 3 og 4 er at det oftere blir behov for å ta opp nye lån når et bygg eller anlegg er blitt så forfallent at det må totalrenoveres, eller når en maskin eller et kjøretøy må skiftes ut. Vi er slik sett inne i en ond sirkel.

Kommunen budsjetterer med en historisk lav rente på 3,5 prosent. Renteutgiftene utgjør allikevel hele 45 millioner i år, og vil stige til 53,5 millioner i 2017. Hva gjør vi den dagen rentesatsen øker til det dobbelte?

Eiendomsskattesatsen kan ligge på mellom to og sju promille av takstgrunnlaget, eiendommens omsetningsverdi. Administrasjonen anslår at en skattesats på to promille vil gi en årlig inntekt på 31,4 millioner. Sett i forhold til kommunens samlede driftsbudsjett på rundt 1,2 milliarder, er ikke dette mye.

Om vi bare fordelte ekstrainntekten på alle kommunalområdene ville kommunen sitte igjen med litt høyere utgifter over hele linjen, men være i samme håpløse økonomiske situasjon.

En forutsetning for å innføre eiendomsskatt bør derfor være at inntektene fra den først og fremst brukes til å bedre kommunens økonomi, til å redusere gjeld, kostnadsføre mest mulig av de faktiske pensjonsutgiftene, og bygge opp et avskrivningsfond ved å sette av midler i regnskapet tilsvarende avskrivningen.

Et argument mot å innføre eiendomsskatt nå er at den representer en potensiell reserve vi kan ta i bruk dersom krisen skulle inntreffe. Mitt syn er at da vil det være for sent. Når ulykken først er ute vil ikke rundt 30 millioner i økte inntekter monne.

Å redusere gjelden, bygge opp nødvendige fond, og redusere etterslepet på pensjon, krever langsiktig og systematisk innsats. Det er god og ansvarlig politikk å sette av midler i gode tider til bruk i dårlige.

Artikkeltags