– Det er en jungel der ute, sier Stephen Bauman (41). Bak et svart forheng i stua i Åsgårdstrand står lamper, dataskjermer og ett staffeli med et kvinneportrett plassert i en ikke-tilfeldig rekkefølge.

Amerikaneren fra Florida og Cornelia Hernes (42) har samlet sett mer enn 500.000 følgere på Instagram. De har 1700 elever fra alle verdens hjørner som følger deres digitale tegne- og maleundervisning.

Plattformen heter Patreon, en plattform hvor folk også kan lære om fotografi og musikk, blant annet.

Forretningsmodellen gir paret frihet til å være uavhengige kunstnere. Det ga også han grønt lys for å kunne flytte til konas hjemland. For å få oppholdstillatelse måtte den norske jenta han ble kjæreste med under studier i Firenze i 2004, ha en minimumsinntekt.

En medfødt pasjon

I etasjen over har hun sitt atelier. Ikke er det stort. Ikke er det nordvendt, men i Åsgårdstrand får paret den arbeidsroen de trenger for å være skapende. Motivene til hennes stilleben står på hylla på kortveggen.

Cornelias kunstuttrykk, ansikter og landskap er som hentet ut fra et nederlandsk renessansemaleri. Eller fra 1800-tallet.

Hun mener interessen er medfødt. Hennes foreldre ga henne kunstmateriell, tok henne med på utstillinger, men forsto nok ikke helt rekkevidden av pikebarnets higen etter skjønnhet og harmoni. Da Cornelia i en alder av ti år fikk se en Goya-utstilling i Oslo, bestemte hun seg. Hun ville ha mer.

Odd Nerdrums sommerskole ble den første milesteinen, før Cornelia fortsatte på University of Victoria, British Columbia i Canada. Akkurat det ble en nedtur.

– Jeg var naiv. Det var en ren konseptuell utdannelse, men det å tape opp en banan på en vegg, ga ingen mening for meg.

I stedet for å inspirere og løfte henne opp, ble det noen frustrerende år. Men Cornelia fikk sin bachelor.

En evig konflikt

Under paraplyen kunst vil det, som hun ser det, alltid være en konflikt mellom klassisk kunst og konseptuell kunst fordi retningene er basert på helt motstridende ideer.

Abstrakt kunst, derimot, er hun glad i. Edith Spira er en av hennes forbilder.

– For å kunne se naturen må jeg bruke forskjellige observasjonsteknikker. Det er faktisk til dels en abstrakt prosess, forklarer hun.

Det var under kunststudiene i Firenze at hun endelig fant gjenklang. Her møtte hun Stephen Bauman, som delte hennes interesse for barokken, men også for 1800-tallets mestere.
Paret ble selv instruktører ved skolen etter eksamen, før de flyttet til Gøteborg og i 2016 videre til USA for å undervise ved skolens avdelinger.

I disse årene har de måttet leve på små budsjetter.

– Det er sånn det var. Når en velger å være kunstner er en nok ikke klar over hvor vanskelig det kan være. Å få barn hadde vi ikke råd til, for å si det sånn, sier Stephen, mens Cornelia lufter deres fire måneder gamle valp.

Det å bli hundeeiere har de ønsket lenge.

Står støtt på utsiden

Verken Cornelia Hernes eller Stephen Bauman har gjort noe forsøk på å komme inn i det etablerte kunstmiljøet etter at de flyttet til Norge. Gjennom den nettbaserte undervisningen har de fått sin egen plattform, så solid at de nå sonderer boligmarkedet i området.

Nettmodellen mener Cornelia at Stephen skal ha all ære av. Ingen av deres kunstnervenner i NY har vært inne på tanken.

– Stephen fordyper seg, skal gjøre alt grundig, enten det gjelder detaljer i bildene, hvordan lære bort på en pedagogisk måte eller sette opp denne stasjonen.

Han får et gutteaktig glimt i øyet og svarer:

– Jeg er ikke akkurat Bill Gates, men har pasjon for de små detaljene. Kan bruke en million penselstrøk for en filleting, som jeg kanskje maler over igjen.

Må være sta

Fra å sitte i en trang leilighet i New York har de nå fått hele verden som arbeidsplass. Det er fantastisk.

Hadde noen fortalt Cornelia at data skulle bli et verktøy for henne, ville hun aldri trodd det. Gjennom hvert sitt personlige selskap, underviser de sine elever etter en abonnementsordning. Elevene kan enten få tilgang til noen videoer eller alt de har lagt ut. Et knippe elever får personlig veiledning og oppfølging hver måned.

– Ja, en er nødt til å stå på selv gjennom sosiale medier, være sta og jobbe hardt, i stedet for å vente og håpe at gallerister skal ringe. Det skjer ikke, sier Stephen.
Når det er nevnt, så har de beholdt kontakten med «sine» gallerier i New York.

Modellene streamer

I USA hadde de også et nettverk av modeller, modeller som nå streamer poseringen.

De har vanskelig for å finne ord som dekker deres kunstuttrykk fullt ut. Klassisk kan romme så mye. Figurativt kan være alt eller ingenting, men de er klar over at referanser til tidligere tiders mestere sjelden vises i offentlige rom og utstillinger, som Høstutstillingen.

Dette har gått i perioder, mener Stephen og Cornelia. De siste ti årene har kunstretningen fått en økende forståelse.

– Det er lett å si at vi maler likt, men hvis du arrangerer en utstilling med 12 kunstnere, noe jeg har gjort, og gir dem et oppdrag om å male et portrett av den samme modellen, vil det bli tolv dramatisk forskjellige uttrykk, sier Stephen før han slipper inn valpen som nå vil inn i varmen.

Hun spinner rundt på stuegulvet, i yr forventning om nok en luftetur. Turmuligheter har de rett utenfor hageporten.

– Som en engelsk landsby

– Men hvorfor havnet dere akkurat her?

– At vi skulle ende opp i Norge var vi enige da vi ble sammen. At det ble akkurat Åsgårdstrand var særlig mitt ønske, sier han.

Åsgårdstrand var de innom hver sommer, for å besøke onkel Rune Henningsen og Barbro Hernes, Cornelias tante, selv kunstner og mentor da foreldrene tvilte på fornuften i datterens yrkesvalg.

Cornelias foreldre bor på Revetal.

– En harmonisk arkitektur er viktig for oss. Tønsberg er i ferd med å miste sin identitet. Åsgårdstrand er liten og vakker, som en engelsk landsby. Her har vi alt vi trenger. Ikke minst turmuligheter, sier han med henvisning til det fire måneder gamle villdyret som akkurat nå tygger på en barkeflis under bordet.

SE FLERE AV DERES BILDER HER:

Bildeserie

Bildene til Cornelia og Stephen