I Gjengangeren på onsdag i forrige uke var det en stor artikkel om vannkvaliteten i Borrevannet. Jeg vet veldig godt at vi i landbruket står for en god del av avrenninga til Borrevannet, fordi jeg er bonde, en av grunneierne til Borrevannet og i tillegg representerer jeg Bondelaget inn i ei arbeidsgruppe som jobber med vannkvaliteten i vassdrag langs hele kysten i Vestfold.

Jeg vet også veldig godt hvor mange tiltak vi i landbruket allerede har gjort i mange tiår nå for å bedre vannkvaliteten. Det er langt mer enn de to tiltakene som det feilaktig opplyses om i artikkelen. Derav tittelen på dette innlegget.

I den nye tiltakspakka som er laget for å bedre vannkvaliteten i Borrevannet er det for eksempel lagt inn at vi som pløyer jorda rundt Borrevannet skal utsette pløying fra høst til vår på ytterligere 276 dekar. Det vil redusere avrenninga av fosfor med 110 kg årlig. Men, allerede i dag drøyer vi med å pløye til våren på 3900 dekar i Borrevannets nedslagsfelt! Det vil si at nesten 60% av alt kornarealet som sås på våren får ligge urørt gjennom høst og vinter for å hindre at vann og snøsmelting drar med seg jord og næringsstoffer ut i elver og bekker som ender i Borrevannet.

I den nevnte tiltakspakka skal det anlegges en ny fangdam, men det er også lagt inn at vi skal tømme 3 av de fangdammene vi allerede har laget. Sånn kunne jeg fortsatt for å vise at landbruket allerede gjør en mengde tiltak for å bedre vannkvaliteten i Borrevannet.

Vårt samfunnsoppdrag fra regjeringen er å produsere enda mer mat enn vi gjør i dag samtidig som vi også skal gjøre ytterligere tiltak for å redusere avrenningen. Borrevannet vil dessverre være en svært så næringsrik innsjø i uoverskuelig framtid selv om vi hadde sluttet å produsere mat rundt nedslagsfeltet.

Håper Gjengangeren kan hjelpe oss å formidle dette også framover, selv om stadig mer styrtnedbør og endret klima forsøker å kamuflere jobben vi gjør.