Horten kommune har nylig startet felling av bøketrær langs kanalen. Tiltaket er begrunnet med at kommunen vil sikre innbyggerne: det opplyses om at trærne kan falle når som helst fordi det er påvist at de er rammet av råtesoppen kullskorpe. Få vil opponere mot tiltak som gjør byen vår tryggere. Men hva ligger til grunn for påstanden om at disse trærne er en trussel for oss?

Bøkealléen har en høy kultur- og opplevelsesverdi. Dagens generasjoner i Horten har vokst opp med den karakteristiske trerekken. Naturverdien vet vi ikke engang rekkevidden av. Under en samtale med natur- og landskapsingeniør Harald Smit, lærte jeg eksempelvis at en slik rekke med trær kan være viktig for flaggermusene som bor i Horten. De bruker gjerne slike alléer til å orientere seg under matsøk.

Hulrom i gamle trær er sommerbolig og ammested for flaggermusmødrene. Ivaretakelse av naturmangfold har blitt populært, Horten kommune har det som satsingsområde. Er trerekken utredet for rødlistede arter? Gamle trær gir stor gevinst for naturen. Å veteranisere trær, det vil si gjøre dem attraktive for fugler, insekter og flaggermus, er en måte å ivareta mangfoldet på. Men da må man ikke sage dem ned. Har kommunen utelukket alle muligheter for trygt å utsette fellingen mens nye trær får vokse til?

Når man går langs sørsiden av kanalen og ser på stubbene og stammene til de nylig felte trærne, oppdager man at det minste treet var helt massivt i rothalsen. Det andre treet hadde litt råte i midten av stammen. Mye av stammens radius besto imidlertid av massivt vev. Dessuten hadde treet en ekstra kraftig rothals, preget av godt utviklet stabiliserende reaksjonsvev.

Hvordan vurderte man at trærne var så farlige at de må felles, hvordan ble den påståtte ustabiliteten beregnet? Hvilken metode ble brukt for å komme frem til konklusjonen? Hvilke tiltak for å øke bøketrærnes stabilitet har kommunen vurdert?