Besøksrestriksjoner i helseinstitusjoner og omsorgsboliger under koronapandemien

Av

Ombudskontoret har under koronapandemien fått jevnlige henvendelser som omhandler besøksrestriksjoner for de som mottar helsehjelp i ulike helseinstitusjoner og i omsorgsboliger.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Henvendelsene kan dreie seg om en pasient sitt behov for å ha med seg sin pårørende til en undersøkelse, eller behovet for å være til stede for en som er innlagt på sykehuset. Det er mange pårørende som til vanlig følger opp sine nærmeste tett og som sammen med helsetjenesten bidrar til at pasienten/brukeren har en god hverdag. Koronapandemien har for mange ført til sosial isolasjon, og til at pårørende ikke kan være til stede for sine og bidra slik som tidligere. Et av spørsmålene som har vært stilt er hvilken rett man har til å ilegge slike restriksjoner?

Slik det blir sagt så ofte, er vi inne i en unntakstilstand vi ikke har sett maken til tidligere, og helsetjenesten har måttet iverksette strenge tiltak for å ivareta smittevernhensyn. Mange pasienter og brukere i helse- og omsorgsinstitusjoner er særlig sårbare for smitte grunnet underliggende sykdommer og alder. Et av de mange tiltakene for å begrense smitte har vært å innføre besøksstans i helseinstitusjonene.

Alle helse- og omsorgstjenester som tilbys skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er det rettslige grunnlaget (hjemmelen) for de innførte besøksrestriksjonene. Helsetjenesten har altså en anledning til å iverksette besøksstans og begrense adgangen til alle landets offentlige og private helse- og omsorgsinstitusjoner og i felles arealer i omsorgsboliger.

Besøksstans og adgangskontroll i helseinstitusjonene er smittereduserende tiltak, og vurdert som en nødvendighet for at helsetjenesten som tilbys skal være forsvarlig. Det er også en del av forsvarlighetskravet at man vurderer behovet for den enkelte pasient til å ha kontakt med sine nærmeste. Særlige hensyn må for eksempel kunne tas når pasienten er et barn, har kort forventet levetid, en pasient ikke kan gjøre seg forstått eller kan uttrykke seg uten ledsager eller restriksjonene opprettholdes over lang tid.

Det å begrense besøk i pasienters private boliger, herunder omsorgsboliger må skje basert på frivillighet. Besøksbegrensinger i en privat bolig kan ikke besluttes av andre enn pasienten eller brukeren selv. Helsemyndighetene oppfordrer til dialog med tjenestene for å finne gode løsninger for besøk for de som for eksempel bor i omsorgsboliger.

Det er nå spesielt viktig at helsetjenesten gir god informasjon til pasientene og til nærmeste pårørende. Det er nå desto viktigere med god informasjon til nærmeste pårørende til den demente pasienten på sykehjem som ikke har kunne få besøk på lang tid. Det er viktig at helsetjenesten yter sin plikt til å gi informasjon og at pasientene og nærmeste pårørende får den nødvendige informasjonen de trenger og har rett til. Det er viktig at helsetjenesten informerer godt om de ulike restriksjonene og bakgrunnen for de, slik at det kan skape forståelse og aksept.

Samfunnet åpnes nå gradvis opp. Det er uttalt fra helsemyndighetene våre at vi vil måtte leve med mange av tiltakene og restriksjonene lenge. Samtidig er det viktig at tjenestene ser på løsninger for å kunne ivareta den enkeltes behov for besøk og samvær med ens nærmeste. Helsedirektoratet utarbeider nå en veileder for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og åpning av dagaktivitetstilbud. Veilederen vil være klar om kort tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags