Gå til sidens hovedinnhold

Behov for folkeavstemming knyttet til skilsmisse eller videre ekteskap for fylket vårt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den nye regjeringen åpner for at fylker kan deles opp igjen og her trenger vi i Vestfold og Telemark en folkeavstemming for å avklare hva flertallet av oss ønsker knyttet til vårt nye fylke. Ikke bare må vi ha en folkeavstemming nå, men vi må dele folkeavstemmingen i to, hva mener vestfoldinger og hva mener telemarkinger.

Slik jeg opplever det er det Telemark som vil tape mest på en skilsmisse, derfor må vi stemme separat i Vestfold og Telemark. Ønsker en av partene skilsmisse er det det vi må gå for.

Vestfold sa ja til fylkessammenslåing under forutsetning at Buskerud ble med, det ville ikke Buskerud. Telemark ville ikke ha fylkessammenslåing i det hele tatt, så her ble det inngått et tvangsekteskap mellom Vestfold og Telemark.

At det koster penger å skilles skal og bør aldri være et argument for å bli i et ekteskap man ble påtvunget. En skilsmisse går over, å frem i tid vil friheten gi gevinst og tilhørighet og makt over de nære ting. Den nye fylkeskommunen har verken imponert eller presentert seg godt hittil. Her må vi innbyggere få si vår mening i form av en demokratisk avstemming.

Det er ikke riktig at verken fylkespolitikere og Toppledelsen i fylket skal bestemme om vi skal gå for skilsmisse eller ikke. De innehar posisjoner, får godtgjørelse evt. lønn og synspunkt kan være farget av egeninteresser som blir helt feil når en så viktig sak fremmes og avgjøres. Som Astrid Lindgren sa: «Når mennesker med makt slutter å høre på folket er det på tide og bytte de ut». Nå ønsker jeg å bli hørt som innbygger i Vestfold og Telemark Fylkeskommune og sender oppfordringen til alle med makt i denne saken. Hør på folket!

Regjeringen har de siste årene jobbet med en strategi for Matnasjonen Norge mot 2030. Det har blitt bevilget økonomiske midler for å styrke yrkesfagene, spesielt de som mangler fagfolk. Fylkeskommunen foreslo å legge ned Restaurant og Matfaglinjen i Sandefjord, her måtte Vestfoldbenken inn med handling, så nå er det et hvileår for denne linjen før skjebnen faller. Bransjen mangler fagfolk spesielt kokker, regjeringa har bevilget midler, her burde det satses ikke spares. Vil vi ha et mattilbud utover hamburger, pizza og asiatisk mat må vi kjenne vår besøkelsestid. Fylkeskommunen mistet min støtte med forslaget om nedleggelse da jeg brenner for og jobber i kokkebransjen som trenger drahjelp etter nedstengingen.

Dessuten, jeg kjører Fylkesvei 306 til jobben i Andebu, langt inne i skogen og den var merkbart dårligere brøytet sist vinter, og jeg så langt flere ulykker enn tidligere år. Når brøytebilen ikke har brøytet før du skal hjem fra jobb engang er det merkbart at vi får et langt dårligere tilbud enn tidligere. Brøyting av veier (ved behov), bør ikke være en nedprioritert oppgave, verken her eller der.

Når kommunelegen i Horten kommune må innføre egne regler for transport av elever i forhold til smittevern under pandemien, fordi fylkeskommunen ikke ville sette inn nok busser så smittevernet kunne overholdes, ser jeg at beslutninger som fattes av fylkeskommunen er for langt unna meg og min flokk.

Jeg forstår at Telemark er dyrere å drifte med sine avstander men skal Vestfold ta konsekvensen av det? Toppledelsen i fylket er framtung og består slik jeg har forstått det av fleste telemarkinger og Telemark har langt flere kommuner enn Vestfold. Vestfold kan derfor bli overkjørt i nesten alt og vitner ikke om samarbeid uansett. Ønsker vi det?

Tvangsekteskap hvor den andre part sitter med det meste av makten? Jeg trodde den tid var historie og da definert av kjønn, ikke hvor du bor. Ja demokrati, ja til folkeavstemming og siden jeg ønsker at beslutninger skal tas nær meg: Ja til et fritt Vestfold.

Kommentarer til denne saken