– Takk for meg!

PAKKER: Hva skal kastes? Og hva skal bli med videre? Det tar tid å lese gjennom 20 års kulturhistorie.

PAKKER: Hva skal kastes? Og hva skal bli med videre? Det tar tid å lese gjennom 20 års kulturhistorie. Foto:

Gunnar Hofsøy rydder ut 20 års kulturhistorie med musikkperler, gøy og drama. Det er ikke bare moro.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

En mandag morgen denne uka. En grå papirpose vokser i omfang innerst i en lang tarm av en gang på rådhuset. Det er Gunnar Hofsøy som rydder ut av sitt kontor. Det tar tid. Rett som det er faller blikket på et brev som en gang i tiden var viktig. På bordet under vinduet ligger alle brosjyrene fra Bakkenteigens vårprogram i sirlig rekkefølge.

– Det er vel ingen som har sett så mange teaterforestillinger som meg, men jeg fikk bare med meg hvem morderen var. Den første halvdelen av stykket holdt jeg alltid på med noe, mimrer han.

Stygg idrettsskade

Det var aldri meningen at Gunnar Hofsøy skulle regjere i kulissene på Bakkenteigen. Da den nordnorske skuespilleren Nils Utsi rådet han til å bli skuespiller, søkte unge Gunnar seg inn på Romerike folkehøgskole, som skuespillerspirer gjorde den gangen.

Tre uker etter skolestart fikk karrieren et brutalt endelikt. Utkledd som Oluf sto Gunnar på sidelinjen under en fotballkamp, for å spre litt glede. Det var vått i gresset. Inn fra høyre kom en juniorspiller fra Ullensaker/Kisa og klippet av ham lårbeinet og pulsåren. Legene greide å berget livet, men men med stivt bein ble det lite dans og drama på unge Hofsøy.

Det var kanskje like greit, for på under en rekovalens på Beitostølen traff han Erling Stordal, som engasjerte ham til å organisere show og allsang for de syke. Dermed var han fanget av kulturlivet.

LES OGSÅ: Bakkenteigens jubileumsprogram er klart

Eneste kulturarrangør

Det er 40 år siden. Siden 1996 har nordlendingen vært kulturhusleder i Horten.

Det var under kultursjef Lisbet Weltziens periode. Gunnar og kona Rita var klimaflyktninger som hadde flyttet fra et bitte lite forblåst sted nordpå, som ingen kunne tru det var plass til et kulturhus, til hennes hjembygd Andebu.

Gunnar Hofsøy ble ansatt i kulturformidlingens pionertid – før det private næringsliv kastet seg på festivalbølgen. Kulturhuset 37 ble etablert. Den gamle Stallen i Teatergaten ble galleri og konsertlokale. På Borre reiste Midgard seg på vikinggrunn. Åsgårdstrand ble igjen en kunstnerby, med rådhusamfi og atelierer.

I alle disse årene var samarbeidet med Rikskonsertene og Teater Ibsen noe av det han satte mest pris på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MR. BAKKENTEIGEN: Kulturhuset jubilerte. Hofsøy skulle fylle hver eneste stol.

MR. BAKKENTEIGEN: Kulturhuset jubilerte. Hofsøy skulle fylle hver eneste stol. Foto:

Ingen ville høre kvederen fra Setesdal

Bakkenteigen kulturhus var det første rene teaterscenen i Vestfold, da den åpnet i 1991.

– Mest minneverdige forestillinger?

– Høydepunktene var da jeg jobbet med Kris Kristoffersen og John Cleese. Det var moro å komme tett på så store stjerner.

Gunnar får også lyst til å nevne en annen forstilling han aldri glemmer.

– Jeg hadde booket inn kvederen Kim Andre Rystad fra Setesdalen. Jeg visste at han var noe helt spesielt. Men jeg solgte ikke en eneste billett. Ikke én. Før jeg avlyste ba Rikskonsertene meg om å invitere folk, nærmest hente dem inn fra gata. Jeg hentet dem ikke inn fra gata, men tok kontakt med renholdsleder Irene Rønningen. Kanskje hun kjente noen som ville høre folkemusikk. 50 stykker kom – og fikk høre en helt magisk konsert.

De virkelig store løftene under Gunnar Hofsøys ledelse var oppsettingene «Flukten» og «Horten Stomp» i 2008, samt «Livets dans» i Munchparken i 2013.

LES OGSÅ: Linda Berglund får Bakkenteigen-jobben

Hadde mer å gi

I februar fylte han 63 år. I går ble han pensjonist.

Det var ikke sånn han ønsket det skulle bli, men det var sånn det ble. Når han pakker seg ut av kontoret bebreider han seg selv for at han ba om å trappe ned til 60 prosent stilling. Det ble for strevsomt å være både enhetsleder og arrangementsansvarlig for Bakkenteigen samtidig.

– Jeg tenkte jeg kunne få styre Bakkenteigen, at jeg med min lange erfaring hadde noe å bidra med, men litt av gutsen ble borte da jeg mistet den økonomiske friheten. Den som skal lede et kulturhus må være topp motivert. Ellers nytter det ikke, sier han og forfølger tankerekka.

– Det er et lite paradoks at jeg, som har vært involvert i alle Festspillene siden starten i 1991, går av samtidig som dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PROGRAMKAVALKADE: Noe av det morsomste Gunnar Hofsøy gjorde, var å presentere programmene. Det ble noen.

PROGRAMKAVALKADE: Noe av det morsomste Gunnar Hofsøy gjorde, var å presentere programmene. Det ble noen.

Mindre stedbundne vestfoldinger

At VesfoldFestspillene fikk nådestøtet denne uka var som forventet.

– Det har ikke blitt enklere å trekke folk når Foynhagen støvsuger markedet for alle de store artistene. For 25 år siden var Vestfold oppdelt i byer. Du dro ikke fra Horten til Tønsberg, for å gå på konsert. Men i dag er det artistene som bestemmer. Og det er absolutt positivt, sier han.

Som kulturhusansvarlig måtte han tenke bredt, planlegge både for fullt hus og stormende jubel, men også sette opp smalere oppsettinger, med ditto økonomisk risiko.

Hofsøy ser at den balansekunsten ikke har blitt enklere med årene.

Tips til etterfølgeren

– Hvilke råd vil du gi til den etterfølger, Linda Berglund?

– En kulturhussjef må være åpen og utadvendt, skape begeistring. Så er det viktig at hun tenker bredt – at hun av og til går utenfor det hun selv liker. Jeg blir veldig fornøyd når jeg ser andre koser seg, sier han.

– Du får mye fritid nå. Hva skal du bruke den til?

– Jeg har et stivt bein innenfor Masken allerede. Så får jeg endelig tid til å se hele teaterforstillnger. Hvem som ble myrdet, ikke minst!

Artikkeltags