Frivillighetens år 2022 ble forleden innledet med brask og bram da man avduket en milestein foran Borre kirke.

Tilstede var ordfører Are Karlsen, Cathrine S. Engebretsen fra Kulturarv, pilegrimsprest Anna Runesson og sogneprest Carl-Ove Fæster. Og noen få andre.

Ordfører Are Karlsen avduket steinen.

Men hvor var de frivillige, pilegrimene, grassrota som har initiert og arbeidet med pilegrimsveien gjennom Vestfold de siste 20 årene?

De ble aldri invitert, var ikke til stede!

Tilstede var personer som er marginale i arbeidet med pilegrimsveiene.

Ordføreren skal ikke kritiseres.

Men de tre andre personene er godt kjent med at det er Pilegrimsfellesskapet St Jakob som har jobbet med pilegrimsruten i mange, mange år. Den samme foreningen har donert en flott pilegrimsskulptur til Borre kirke, har arrangert vandringer, vært aktive i mediene, skrevet guidebok - vært på banen lenge før noen av de andre nevnte personene.

Dette var et arrangment som sogneprest Carl-Ove Fæster hadde ansvaret for.

I åresvis har den norske kirken ønsket å fremstå som inkluderende, raus, inviterende.

Denne avdukningen forteller noe annet, den forteller om jantelov, undertrykking, om (små) mennesker som misbruker sin posisjon stikk i strid med det arbeidsgiver og samfunnet ønsker.

Det er ikke første gang. Kulturarv Vestfold har gjort det til en norm.

Hørt om Metoo? Det handler om maktpersoner som forgår seg på kvinner.

Avdukningen ved Borre kirke er også en slags Metoo sak, riktignok på det kulturelle og menneskelige plan. Mange er sinte, såret.

Nå hadde man en anledning til skape glede, gjøre ære på de frivillige. Men det skuslet man bort.

Grundig. Og det i Frivillighetens år. God timing!

Avdukningen har vært planlagt lenge, og gjennomføringen oppleves som en maktdemonstrasjon iscensatt av Kulturarv Vestfold som har ansvaret for pilegrimsveien gjennom Vestfold. Det hører med å si at deres "innsats" er preget av likgyldighet, dårlig håndverk. Dette har vår forening kritisert dem for, men Kulturarv bryr seg ikke, ingen stiller dem noensinne til ansvar for asfaltveiene de sender folk ut på, omveiene de har konstruert, turisthotellene de markedsfører.

Typisk nok serveres feil informasjon fra de involverte. Denne milesteinen er ikke den første i Vestfold, det er lenge siden vår forening fikk satt opp milestein foran Botne kirke og foran Nøtterøy kirke.

Det finnes heller ikke noe belegg for at Borre kirke var et mye besøkt pilegrimsmål, det var kun ett av mange som f.eks. Mikaelskirken i Tønsberg, Røldal kirke, Løvøy kapell, Hallvardskirken og Mariakirken i Oslo, Thomaskirken på Filefjell, Kristkirken i Bergen, Selja kloster og katedralen i Stavanger.

Frivillighetens år 2022 skulle være det året der alle lag, foreninger, frivillighetssentraler skulle inviteres til å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, øke kjennskap og anerkjennelse til å få flere med.

Nå har Frivillighetens år fått en sterk symbolsak som jeg vil gå videre med. Så får vi se hvor denne saken ender, uansett får sognepresten oppmerksomhet. Det vet jeg at han liker.

Eivind Luthen