Gå til sidens hovedinnhold

En real «makeover»

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg satt i barne- og ungdomsrådet i 2016. Da fikk vi følgende spørsmål fra leder Raymond Johnsen: Hvordan skal Horten bli den beste byen i Europa?

Da vi fikk spørsmålet servert, satte det i gang hodene til oss i barne- ungdomsrådet. Forslagene var mange. En forbedret park, bedre fotballspillere i Ørn, et penere havneområde, mer fokus på miljø, flere innbyggere, et bedre uteliv og en brygge like koselig som i Bergen. Det var noen av svarene Raymond Johnsen fikk tilbake. Nå, ett år og tre måneder senere, har vi som var på akkurat det møtet all grunn til å smile.

Tidligere har parken for meg vært gangsti mellom sentrum og idrettsanlegget i Lystlunden. På litt over ett år har den grønne oasen blitt et sted der jeg har lyst til å tilbringe varme sommerdager med nye benker, blomsterkasser, griller og lekeapparater. Selv om det en stund så ut som at «Flyet» i parken var historie, reddet kommunen seg inn ved å love et nytt fly som barna kan leke på. Parken i Lystlunden har fått en real «makeover».

Da jeg tok Bastø-Ferga hjem til Horten som liten, så jeg ingen nydelig kystlinje med uteliv, restauranter og butikker i havneområdet, som vi ser mange andre steder i Norge. Fra ferga lignet havna i Horten et industrielt høl, ved Norsk Stål-bygget og «søppeldynga», eller HAC-området, som det også heter. Nå, kun noen få år senere, er dynga borte. Et nytt hotell på Rustadbrygga, kommer uten tvil til å sette havna på hortenskartet.

Hver eneste gang jeg drar til eller fra Karljohansvern, passer jeg på at jeg går forbi byggeplassen i Oregata. Sakte, men sikkert, reiser det seg en konstruksjon som Horten kan være stolt av i all fremtid. Den lille gressletta som skal bli en av de mest moderne skolene i landet. 3.500 kvadratmeter solcellepanel, brønnpark for å benytte jordvarme, og selvkjørende busser til skolen. Den nye Horten videregående skolen gjør det helt klart hvor byen står i det grønne skiftet.

Nye- og større boliger i Horten reiser seg, og flere kommer. Selv om enkelte hortensere opplever bygginga som «Arkitektonisk voldtekt», betyr hvert nye hjem at en heldig hortenser hilser på en ny nabo, eller en fremtidig kamerat, kollega eller kjæreste. Det gjør meg glad.

Horten vokser, og jeg følger spent med. Kanskje er jeg bare en 15-åring med drømmer om storbylivet, men jeg tror ikke Horten er i ferd med å miste sin identitet. Jeg håper at Horten er i puberteten, på vei til å bli voksen.

Kommentarer til denne saken