Gå til sidens hovedinnhold

– Applaus betaler ikke regningene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange offentlig ansatte har gjort en enorm innsats under pandemien. Det gjør de alltid, men pandemien har gjort det veldig tydelig hvor verdifullt arbeidet deres er. De har fått sin fortjente applaus og hyllest fra både politikere og andre samfunnstopper. Det er vel og bra, men applaus betaler ingen regninger. Når det kommer til praktisk handling, ser vi tvert imot at applausen kanskje ikke følges opp med handling.

I disse dager starter lønnsforhandlingene for rundt 435 000 ansatte i kommuner og fylkeskommuner og nærmere 170 000 statsansatte. Forhandlingene får betydning for mange av dem som har tatt den største belastningen under pandemien, slik som helsepersonell og ansatte i skoler og barnehager, bussjåfører, de som jobber i barnevernet og andre. Disse lønnsforhandlingene er en gylden mulighet til å gi et merkbart lønnsløft til arbeidsfolk som virkelig har stått på.

Rødt har i sakens anledning lagt fram følgende forslag i Stortinget.

«Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med partene i arbeidslivet om lønnsutvikling i yrkesgrupper i kritiske samfunnsfunksjoner, spesielt kvinnedominerte yrker, for å finne ut hva staten kan bidra med av bevilgninger for å sikre lønnsløft.»

Bjørnar Moxnes hadde all grunn til å forvente bred støtte for dette forslaget, med tanke på den samstemmige hyllesten som offentlig ansatte har fått fra politisk hold under pandemien. I det siste har både Fremskrittspartiet og Senterpartiet tatt til orde for at vanlige ansatte i offentlig sektor og andre lavtlønte bør få mer å rutte med. Det bør de så absolutt, men hva skjer? Det er kanskje ingen overraskelse at Høyre-regjeringa stemte mot forslaget fra Rødt. Men også Frp stemte mot. Ap stemte mot. Sp stemte mot. I stedet for å gjøre noe konkret, tok flere partier til orde for å sette ned ulike kommisjoner som skal ta for seg de lavtlønte, lederlønninger og politikerlønninger. Rødt har allerede stilt en rekke forslag om å kutte i politikerlønningene. Det har alle de andre partiene stemt mot. Rødt har også stilt forslag om kutt i lederlønningene i staten. Å sette ned kommisjoner er å vente med å handle. Vi trenger ikke flere kommisjoner på dette området, vi handling som løfter de lavtlønte og får ned forskjellene.

Selve lønnsforhandlingene er selvsagt en sak mellom partene i arbeidslivet. Men for offentlig ansatte er faktisk rammeverket for lønnsforhandlingene også et politisk spørsmål. Det er riktig at Stortinget ikke har noe arbeidsgiveransvar for de som arbeider i det offentlige. Likevel er Stortinget på mange måter en del av arbeidsgiversiden i offentlig sektor. Det er Stortinget som fastsetter de økonomiske rammene for stat, kommuner og fylkeskommuner og dermed avgjør hva slags handlingsrom de har, blant annet i lønnsforhandlingene. For øvrig har vi i lang tid hatt et trepartssamarbeid som gir staten mulighet til å bidra med penger og spesielle ordninger som kan hjelpe partene å komme til enighet. I denne konteksten kunne forslaget fra Rødt vært et av flere tiltak for et viktig lønnsløft i offentlig sektor. Andre viktige tiltak er flere hele, faste stillinger, bedre bemanning og styrke kommuneøkonomi. Vi legger til at Rødt selvsagt også følger opp med en skikkelig styrking av kommunenes økonomi i våre alternative statsbudsjett.

Det ville vært nærmest et hån mot de som har stått på i frontlinjen i denne pandemien, om de på toppen av all den ekstra belastningen i 2020 og 2021, også må gå til streik for å få den lønnsøkningen de trenger.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.