Annabelle har leilighet i Oslo der hun egentlig i praksis skulle studert journalistikk, men bostedet i hovedstaden står som regel tom.

– Jeg tør ikke bo der inne på grunn av smittefaren. All undervisning er digital, så jeg går ikke glipp av noe. Jeg startet på studiene i høst, så det er ganske ferskt, forteller hun og har ingen problemer med å bo hjemme i Horten.

– Det er jo ikke så sosialt med tanke på de andre førsteårsstudentene, men det er fordeler når det gjelder det sportslige.

Må balansere medisinen

Hortensjenta fikk ødelagt fjorårssesongen grunnet sykdom, men sikret seg like vel sølv i både junior- og senior-NM.

– Jeg følte at jeg gikk og hanglet hele tiden med småforkjølelse som jeg ikke ble kvitt. Jeg orket lite, og det var en veldig frustrerende periode. Til slutt havnet jeg på Olympiatoppen hos legene der, og det ble et vendepunkt. Jeg tar regelmessig medisiner for astma, og da dosene ble økt, ble jeg også etter hvert frisk. Vi fant vel aldri ut den nøyaktige diagnosen, men jeg ble bra en uke før senior-NM.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Når du er avhengig av medisiner, og er toppidrettsutøver, gjelder det å passe seg.

LES OGSÅ: Gladnyhet fra rørt Olaf: – Jeg har mange å takke for at alt har løst seg

– Jeg har vært gjennom mange dopingprøver, og det er mye å passe på når det gjelder hva du putter i kroppen. Det er klare grenser for hvor sterke doser medisin jeg kan ta, og de måler stadig vekk konsentrasjonen av stoffer i urinen, forteller 19-åringen.

Kan bokse mot pappa

Som i alle andre idretter, har det vært forbudt med fysisk kontakt under trening. For barn og ungdom ble det åpnet opp 19. august, men for seniorer varte kontaktforbudet helt til 12. oktober.

Artikkelen fortsetter under bildet)


– Det har vært kjipt at det ikke har vært kamper, men koronatida har ikke vært uten fordeler for meg, sier bokseren og forklarer:

– For det første er jeg i min første seniorsesong, og jeg trenger tid til å få trent meg opp på et høyere nivå. Etter hvert møter jeg jo de aller beste, og da kreves det mer enn som junior.

– En annen ting som er gunstig for meg, er at pappa er treneren min. Vi har jo kunnet være tett på innen familien, og dermed har jeg kunne slå mye mot puter og trent teknikk sammen med han. Det har helt klart vært en fordel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Åpning for sparring

12. oktober ble det tillatt med kontakttrening innen alle idretter på seniornivå.

LES OGSÅ: Se hvem som dukket opp på denne Ørn-treninga

– Det var fint. Nå kan vi sparre, altså treningsbokse med kontakt. Det er en viktig del av treningen, men det ser dårlig ut med konkurranser. Det hadde vært fint å kunne reist litt på stevner, og da gjerne innen Norden. Vi får håpe det kan løse seg utpå nyåret, sier den lovende bokseren.

«Usunt» konkurranseinstinkt

Storebror William er også tidligere norgesmester, men ikke i boksing.

– Nei, det var i kickboksing i 2014. I NM i boksing i mars, uka før det ble koronastengt, ble det sølv, og målet er å bli norgesmester i boksing også. Jeg burde egentlig vunnet i år, men leverte ikke min beste kamp mot en motstander jeg godt kunne vunnet mot, innrømmer han.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

Mange slet litt, og gjør det fortsatt, med motivasjonen når det ikke var muligheter til å konkurrere. William følte også på det.

– Ja, når det ikke er kamper å se fram mot, er det litt tyngre. Jeg fikk imidlertid trent mye teknikk og utholdenhet, men nå som det er åpnet for kontakt, er det enklere. Jeg føler at styrken min er at jeg går hundre prosent inn i alt jeg gjør og at jeg har god slagstyrke. I tillegg har jeg et usunt konkurranseinstinkt, sier 25-åringen med et smil.