Detaljert og nytt om fregatten KNM Oslos dramatiske forlis

HEVING: KNM Oslo halvveis under vann.

HEVING: KNM Oslo halvveis under vann. Foto:

Av

Klokka 18.25 mandag 24. januar 1994, ble fregatten KNM Oslo, med 114 personer om bord, kastet på grunn på skjæret Skjerskaget ved Marstein fyr vest av Bergen i stiv til sterk kuling fra nordvest og fire til fem meter høye dønninger.

DEL

I sammenstøtet med skjæret var fregatten blitt revet opp i bunnen og flere seksjoner under vannlinjen var fylt med vann. Som følge av at den utover kvelden og natten lå og hugget mot skjæret i den tunge sjøen, ble den etter hvert påført omfattende skader under vannlinjen.

Da vinden i morgentimene neste dag spaknet og snudde, lå KNM Oslo og drev klar av skjæret. Taubåt kom til og slepte havaristen mot land for å unngå at den skulle synke på dypt vann. Litt før klokka 11.30 tirsdag 25. januar tok KNM Oslo bunnen på ca. 30 meters dyp rett vest av rødstaken på Ospeflu på nordøstspissen av Stora Karlsøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slik beskriver Hortens-mannen Jacob Børresen forliset av KNM Oslo i sin nyeste bok Fregatten KNM Oslos forlis, utgitt på Vidarforlaget. Boken lanseres om bord på KNM Oslos søsterskip KNM Narvik fredag denne uka.

Skipet var den første av fem fregatter av Oslo-klassen som ble bygget på Marinens hovedverft i Horten i tidsrommet 1964 til 1967, som del av flåteplanen av 1960. Hun var 96,6 meter lang, 11,2 meter bred, hadde et dyptgående på 5,6 meter og veide 1970 tonn.

Boken følger begivenhetene så å si minutt for minutt, fra fregatten kaster loss fra Haakonsvern ved Bergen, til skipssjefen forlater fartøyet som den siste, litt over fire timer etter grunnstøtingen. Boken er også en beretning om lederskap under ekstremt press.

Boken er bygget opp i to hoveddeler. Del ens første kapittel tar for seg selve skipet, fra framdriftsmaskineri til øvings- og operasjonssyklus. Kapittel 2 omhandler skipets siste reis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GUDMOR: KNM Oslos dåp. Fra venstre kong Olav, gudmor prinsesse Astrid og helt til høyre administrerende direktør Michael Langballe.

GUDMOR: KNM Oslos dåp. Fra venstre kong Olav, gudmor prinsesse Astrid og helt til høyre administrerende direktør Michael Langballe. Foto:

Del 2 er den mest spennende og detaljerte, og formodentlig den delen som har krevet mest arbeid og undersøkelser. Jacob Børresen tar oss med i sjøforklaringen og undersøkelseskommisjonens rapport.

Han lar oss ta del i vitneavhør av besetningsmedlemmene etter forliset, og han har sett på loggbøker og rapporter fra fartøyer som deltok i evakueringen av besetningen. Børresen har hatt tilgang til lydopptak av kommunikasjonen på VHF-kanal 16 mellom fregatten og omkringliggende fartøyer.

Også signaltrafikken mellom sjøkommandoen i Sør-Norge, generalinspektøren i Sjøforsvaret, Sjøforsvarets Forsyningskommando, Vestlandet sjøforsvarsdistrikt og de militære fartøyene som deltok under bergingsoperasjonen, er primærkilder i boken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SJØSETTING: KNM Oslo på vei til sitt rette element. Sjøsetting på Marinens Hovedverft i Horten.

SJØSETTING: KNM Oslo på vei til sitt rette element. Sjøsetting på Marinens Hovedverft i Horten. Foto:

KNM Oslo ble hevet og kondemnert. Det naturlige spørsmålet er: Hvorfor skjedde havariet som endte med forlis og tap av fartøyet. Dette og andre spørsmål behandles og besvares av forfatteren. Det lanseres årsaker til at kjelen slokket, han drøfter om det hadde vært mulig å få fyr på kjelen før fartøyet sto på grunn, og det sees på årsaken til blackout om bord. Årsaken til forliset, og de bakenforliggende, strukturelle årsakene til grunnstøtingen og forliset behandles.

Forliset ble en skjellsettende begivenhet i Marinens historie. Det var første gang etter andre verdenskrig at et norsk marinefartøy var gått tapt med tap av menneskeliv. Forliset ga støtet til en omfattende omlegging av sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret, blant annet grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som skulle om bord i et av Sjøforsvarets fartøyer før ankomsten om bord, innføring av sjødyktighetsbevis for fartøyene, og krav til sertifikat for maskin- og navigasjonsbefal, forteller forlaget i en omtale av boken.

Sett i lys av de siste begivenhetene med kollisjonen og grunnstøtingen og havariet av KNM Helge Ingstad utenfor Bergen, blir boken ekstra aktuell.

Forfatteren

Jacob Børresen er pensjonert flaggkommandør, forsvarsanalytiker og uavhengig konsulent innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsvarshistorie, strategi og militærteori.

Militær stipendiat ved NUPI 1983–85.

Militær sekretær for forsvarsministeren 1986–88. Sjef for operasjonsstaben i FKN 1990–93.

Daglig leder for SACEURs krisestyringsstab for Bosnia 1995–97.

Medlem av Forsvarspolitisk utvalg 2006–07. Utgitt bl.a. Forsvar uten trussel – det norske forsvarets rolle og funksjon etter den kalde krigen (2005) og Torskekrig! Om forutsetninger og rammer for kyststatens bruk av makt (2011).

le_ut_75_000_gr_nne_kroner.jpeg

Bokanmeldelse

"Fregatten KNM Oslos forlis" av Jacob Børresen

Utgitt på Vidarforlaget

Anmeldt av Knut G. Bjerva

18nyhknut_g_bjerva__1_of_1_.jpg

Artikkeltags