Gå til sidens hovedinnhold

– Alle kalte ham bare «Bøllen»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det gikk et sus gjennom publikum i Lystlunden når «Bøllen» eller Bjørn Odmar Andersen som han het, satte i gang med dribleseriene sine, etterfulgt av en presis løpeball til Ivar Mjøberg som sprang fra de fleste, og ofte ekspederte ballen i mål.

Dette var i en periode da Ørn var høyt oppe i seriesystemet. Bøllen var utrolig med ballen i beina. Han driblet på avstand og det var nesten umulig å få tatt ballen fra ham. Noen ganger ertet han ved å la ballen ligge rett foran motspillerne, men i det noen forsøkte å ta den, var den borte, fordi han dro den lynraskt til seg. Han var så utrolig god at han i årene fra han var 18 til 20 år fikk A-landskamper og tilbud om proffkontrakt fra Italia.

Stort var det da også for meg å være tilstede da han spilte på landslaget i Torbjørn Svensens 100. landskamp (mot Danmark 17. september, 1961) Mot oss yngre som beundret ham grenseløst var han enestående. Bestandig en hyggelig replikk og aldri det minste blærete eller overlegen.

Bjørn Odmar var et år i Brann da han var i militæret, i 1963) Der tok han publikum med storm. For å bli seriemester det året måtte Brann ha minst uavgjort mot Vålerenga i siste kamp. 19.500 på Brann stadion så Bjørn Odmar scoret to ganger da Brann vant 3-1. Ikke rart han ble utrolig populær.

Etter noen år tilbake i Ørn havnet han i 1969 i Strømsgodset. Samme året spilte jeg i en kort periode i eliteserien for Fredrikstad. En av kampene var mot Strømsgodset i Drammen med Bøllen på den ene siden, og jeg i målet på den andre siden. Det var 10.000 på tribunen, veldig mange av dem fra Horten. Det ble 0-0 og det var en stor opplevelse. Bjørn ble fort en yndling i Drammen med sine utrolige driblinger og forseringer til dødlinjen, etterfulgt av et presist innlegg. Han var så god at han flere år på rad ble valgt til årets spiller. Han ble også både cup og seriemester og spilte europacupplass der.

At Bjørn, eller «Bjørni» som de kalte ham, ikke fikk landskamper i perioden i Strømsgodset, er merkelig. Årsaken var nok at det ble satset på store kraftige spillere den gangen, og han var liten og slank. I den perioden trente han omtrent hver dag. Han hadde mange egentreninger. Og så treningslysten var han at han mange ganger syklet opp på Vollane i middagspausen på «Verven» og trente i 20 minutter i arbeidsklær.

Etter karrieren i «Godset» kom han til Ørn som spillende trener, og etter et par år ble det opprykk til den nest beste serien i Norge. Senere var han trener i andre klubber, blant annet Falk, og Runar i Sandefjord. Han var godt likt over alt. Jeg husker fra en anledning at en representant fra Runar i en tale roste ham for hans væremåte og popularitet der.

Bjørn Odmar, som gikk bort da han var omtrent 60 år, var en av Hortens aller største fotballpersonligheter. De som så ham på banen og lærte ham å kjenne, og vi som i perioder spilte på lag med ham, vil nok aldri glemme ham!

Kommentarer til denne saken