Historisk-topografisk litteratur hadde enorm betydning for spredningen av norsk selvbevissthet, særlig fra og med 1760-tallet da det i Norge og Danmark ble skrevet verk stadig flere verk som skilte mellom nordmenn og dansker.

Ordet «topografisk» stammer fra latin, der topo kommer fra topos, som betyr sted, og grafisk har sin opprinnelse fra grafien, som betyr å beskrive. Altså snakker vi om stedsbeskrivende litteratur. I tillegg var den polyhistorisk, som betyr at den omfattet mange ulike typer fagfelt, som naturvitenskap, geografi, biologi, økonomi, og sagn/myter. Sistnevnte ser man for eksempel i H.J Willes Beskrivelse av Sillejord og Øvre-Telemarken (1786) hvori blant annet den beryktede Seljordsormen skildres.

På 1760-tallet vokste det frem en stadig mer separat skildring av landene i litteraturen, som fremhevde nordmenn som annerledes enn danskene, som også vanlige folk kjente seg igjen i. En slik selvbevissthet kan ses i sammenheng med den første universitetskampanjene i perioden 1760-1772 (for å få eget norsk universitet), og med etableringen av Det Trondhjemske Selskab, som bedrev forskning.

Noen år tidligere, i 1757, ble Det Danske og Norske Oeconomiske Magazin etablert, som bedrev forskning og vektla hvor annerledes Norges var ressursmessig, geografisk og økonomisk i forhold til Danmark.

I 1770-1772, da sensuren i Danmark-Norge var på sitt frieste noensinne, skjedde det en eksplosjon i historisk-topografiske verk, patriotiske ytringer, og brev og proklamasjoner som krevde et norsk universitet - igjen.

I denne perioden ble det enda tydeligere hva som var ægde norskhed i kontrast med de bløte, fordervede danskene: 1) den norske, frie, værbitte odelsbonden som livnærte seg av naturen, 2) troskap til Den Allernaadigste (kongen), og 3) den råe, brutale naturen i Norge, med sine høye fjell, isbreer, dype skoger, innsjøer og kraftfulle elver. I tillegg ble arven fra vikingtiden knyttet til den norske nasjonalkarakteren.

Denne typen litteratur bidro til blomstringen av patriotisme og nasjonal bevissthet i Norge så vel som i Danmark, men for Norges del gav dette grobunn for vårt første universitet i 1811, egen grunnlov i 1814, og egen bank i 1816 under Sverige.

Norge var ikke som Danmark, og nordmenn var ikke som dansker. Dette bidro historisk-topografisk litteratur til å synliggjøre.